Subscribe
In questions of power, then, let no more be heard ofconfidence in man, but bind him down from mischiefby the chains of the Constitution (Thomas Jefferson*)
Jeg arbeider til daglig som advokat/partner i Bing Hodneland advokatselskap , og er aktivt styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling – ICJ-Norge. Mine hovedfagområder er medierett, ytringsfrihet, personvern, opphavsrett, menneskerettigheter og prosedyre. Jeg foreleser, samt forfatter fagartikler og bokbidrag, innenfor de nevnte fagområder (se min CV her). Alle innlegg og meninger på bloggen står for min egen regning.
Inspirasjon til å opprette denne bloggen, “Uhuru” (et flott ord for “frihet” på swahili), har jeg fått gjennom ganske mange års erfaring med som advokat å argumentere for respekt for grunnleggende rettsstatsprinsipper og demokratiske friheter, også når disse står mot hverandre – både i domstolene og overfor myndigheter i konkrete saker og i diverse høringsprosesser forbundet med lovgivning.
Én lærdom fra dette – som jeg ikke er alene om å ha tilegnet meg – er at flertallsmakt og respekt for disse verdiene, ikke lever i noe naturlig harmonisk forhold.
Flertallet, representert gjennom Stortinget og Regjeringen, har en tendens til å utfordre mange av disse rettighetene og frihetene, når det tilsynelatende gavner hensyn til effektivitet, ro, orden, trygghet og sikkerhet – og i verste fall fordi det gavner makten selv (jf poenget i min aller første bloggpost i mai 2009). Oftest skjer nok dette fordi de umiddelbare, konkrete og “gode” formål ofte fremstår som mer håndgripelige enn de mer abstrakte prinsipper og friheter som menneskerettighetene gjennom Grunnloven og internasjonale konvensjoner som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har oppstilt som skranker for flertallsmakten.
Faren ved denne iboende tendensen i et demokrati, er ikke bare at det urettmessig kan gå utover enkeltindivider i konkrete saker, men at det også undergraver selve den demokratiske rettsstat. Tiltak i forbindelse med den pågående “kampen mot terror”, er et eksempel på en prosess som i alvorlig grad kan bidra til slik undergraving (les blant annet artikkelen Kan ideen om den liberale, demokratiske rettsstat overleve hvis samfunnsvern blir politikkens overordnede mål?). Vi har altså en kollektiv interesse i å opprettholde og respektere de rettsstatsprinsipper og grunnleggende, demokratiske friheter som blant annet EMK skal sikre – selv om enkeltinngrep i dem umiddelbart og tilsynelatende “bare” går utover noen få enkeltindivider (“minorteter”). Selv om de begivenhetene i Europa på 1930- og 1940-tallet som førte til vedtagelsen av EMK (fremveksten av nazisme/fascisme), var dramatiske og skjedde i samfunn som hadde andre forutsetninger enn dagens europeiske stater , betyr ikke det at disse prinsippene ikke gjelder som skranker også for “vennligsinnede”, demokratiske regjeringer. Denne BBC-dokumentaren gir en god oversikt over historikken til og betydningen i dag av EMK.
Disse prinsippene utfordres stadig, og selv om vi har domstoler – i siste instans Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) – som skal sikre oss mot at statens øvrige organer krenker menneskerettighetene, er ikke det tilstrekkelig. Det er slett ikke alt som ender – eller bør ende – i domstolene. Det er behov for å ha disse prinsippene og rettighetene oppe i den daglige, offentlige debatten – ikke minst gjennom media, den “offentlige vaktbikkja”. Der kan og bør flere bidra med kunnskap og informasjon, ikke minst vi jurister. Denne bloggen er et forsøk på et lite bidrag i så måte.
Du finner en fullstendig innholdsoversikt på bloggens Hovedarkivside
Kontakt meg privat på jon(at)uhuru.biz eller arbeidsrelatert på jwa(at)binghodneland.no
* The Papers of Thomas Jefferson, Volume 30: 1 January 1798 to 31 January 1799 (Princeton University Press, 2003)
