Ikke politisk overvåkning, men overvåkning av “ein politisk ståstad som har eit valdspotensial”?

I går var var det en nyhetssak i NRK at Antirasistisk Senter ønsker at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må få adgang til å overvåke og registrere personer som uttrykker (høyre)”ekstreme” politiske meninger, selv om de ikke uttrykker noe ulovlig eller oppfordrer til vold. PST-ansatte gjengis slik at de mener at dette må diskuteres, og i en nylig avgitt høringsuttalelse om forslag til datalagringsforskrift, har PST også bedt om at nettaviser og andre pålegges å loggføre IP-adressene til alle debattanter i kommentarfeltene (se Datatilsynets omtale av blant annet dette her).

NRKs reporter spurte leder for Antirasistisk Senter, Kari Partapouli, om ikke dette innebærer innføring av politisk overvåkning:

– Men det er jo politisk overvaking?

– Det er ikkje politisk overvaking i den forstand at det politiske feltet i Noreg vert overvaka.

– Men ein blir overvaka basert på ein politisk ståstad?

– Ein politisk ståstad som har eit valdspotensial, svarar Partapouli.

Hva i all verden mener hun med det? Hvilke (forutsetningsvis lovlige) politiske ståsteder er det som har et voldspotensial?

Det fremgår vel av konteksten – 22/7-saken – at Partapouli sikter til det såkalt høyreekstreme spekteret. Dette bekreftes også av en melding hun sendte i ettertid på Twitter:

Antirasistisk Senter ønsker en debatt om rammene for overvåkning og registrering av høyreekstreme med et… http://fb.me/27EwiO1zf 

1:01 PM – 23 May 12 via Facebook · Embed this Tweet

Men hva er “høyreekstremt”? Og hva menes med “voldspotensial”? Hvem skal definere dette?

Det samme må vel i det minste også gjelde det “venstreekstreme”, hvis det er ytterfløyene i politikken man er ute etter. Under Den kalde krigen var det jo de “venstreekstreme” som myndighetene angivelig fryktet politisk motivert vold fra – noe som medførte at PSTs forløper POT (Politiets overvåkningstjeneste) i flere tiår bedrev ulovlig politisk overvåkning av mengder av politisk aktive personer (og deres nærmeste) som lå  politisk til venstre for Arbeiderpartiet. Dette er for øvrig grunnen til at man senere har funnet det nødvendig å uttrykkelig forby PST å registrere personer utelukkende på bakgrunn av politisk ståsted.

Er det dette forbudet Antirasistisk Senter vil ha fjernet?

I følge Partapouli er det ikke det, fordi hun vil operere med et  skille mellom politisk overvåkning og overvåkning av personer med “ein politisk ståstad som har eit valdspotensial”.

Men hvis “politisk ståstad som har eit valdspotensial” er kriteriet for at en person skal underlegges hemmelig overvåkning, hva er egentlig substansen i dette kriteriet – når forutsetningen jo er at vi ikke snakker om ulovlige politiske standpunkter eller handlinger?

Skal det bygge på en slags statistikk over hvor mange med et visst politisk ståsted som historisk har utøvd vold i dette ståstedets navn? Jeg er redd det ikke er mange politiske ståsteder som kommer renvasket ut av en slik analyse – i et historisk perspektiv.

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at politisk overvåkning ikke hører hjemme i et demokrati – og at der det har blitt systematisert, har det undergravet det samme demokratiet som det angivelig skulle beskytte. Politisk overvåkning innebærer per definisjon at det etablerte flertallet definerer hvilke personer tilhørende opposisjonelle ytterfløyer, som utgjør en “trussel”.

Jeg håper at Antirasistisk Senters utspill beror på en naiv mangel på innsikt i demokratiets prosesser og i hvor langt dagens terrorlovgivning allerede går. Partapouli kan med fordel  for eksempel lytte til den juridiske professoren vår som har arbeidet mest med  terrorlovgivningen, Erling Johannes Husabø, som uttaler seg ganske utvetydig i siste nummer av Advokatbladet. Og hun kan for eksempel lese mitt bidrag i Internasjonal Politikks siste nummer; “Krigen mot terror og den norske rettsstaten”.

For PSTs del, hadde jeg håpet at utspill derfra i mars i år, etter forrige sjefs avgang og i forbindelse med offentliggjøringen av PSTs evaluering av egen innsats i forbindelse med 22/7-saken, bar bud om en mer edruelig tilnærming til egen rolle i et demokrati. Dette skrev jeg om i innlegget “PSTs nye ledelse – en demokratisk vending?”. Men det kan se ut som om jeg var for optimistisk.

 

 

SKRIV UT (PRINT)

13 Responses

  1. Martin Knutsen says:

    Dette er kinkig. På den ene siden er jeg veldig skeptisk til politisk overvåkning. På den andre siden har jeg etter 22/7 brukt en del tid på høyre-ekstreme miljøer, og det finnes helt klart et voldsromantisk og voldsforherligende miljø som har blitt betraktelig radikalisert av terrorhandlingen. Gi oss venstre-radikale det: Vi pleier ikke å veive rundt med skytevåpen og fantasere om å henrette våre motstandere…

  2. Konrad says:

    PST må selvsagt få lov å følge med i timen (f.eks. lese hva som blir skrevet i nettdebatter), men skal man registrere og overvåke enkeltpersoner må de politisk motiverte voldsforherligelsene eller oppfordringene være konkrete. Krekar ble dømt for trusler mot navngitte personer, et sted i nærheten bør grensen for overvåkning gå.

  3. Buddy Ogilvy says:

     Jeg vet ikke om AKP(ml) veivet rundt med våpen, men de fantaserte om å henrette sine motstandere. De truet også andre med hvilken skjebne som ventet dem etter “den væpna revlosjonen”.

    Vepsens Tor Bach har vel også drevet våpentrening med innvandrerungdom, har han ikke?

  4. Poenget mitt er ikke å sette “høyreekstreme” opp mot “venstreekstreme”, men å peke på det umulige – og demokratisk farlige – i å definere lovlige politiske ståsteder som potensielt voldelige på individnivå, som begrunnelse for personovervåkning. Når det ellers gjelder den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i politikken, har vi vel sett voldelige utslag i begge ender av skalaen, historisk. Men det verste vi har sett, og fremdeles ser i deler av verden, er statsvold og statsterror mot egne borgere/opposisjonelle krefter. Det er det vi virkelig må unngå, og det er derfor vi ikke kan tillate en utglidning i den retningen som Antirasistisk Senter antyder eller som PST presser på for.

  5. Partapouli er gal, rablende gal, og antidemokrat

  6. Konrad says:

     Partapouli har slått inn på feil spor i denne saken og det har antidemokratiske konsekvenser, men å kalle henne rablende gal er usakelig og ufint.

  7. ABB argumenterer for bruk av vold på bakgrunn av uthulingen av demokratiet i innvandringsspørsmålet. Han ønsker imidlertid ikke at innvandringsmotstanderne skal få samme demokratiske rettigheter som forkjemperne. Tvert i mot ønsker han en heksejakt på sine meningsfeller. Tanken er at en slik heksejakt vil motivere til bruk av terror som politisk virkemiddel.

    ARS og ABB synes mao. å være helt på linje i dette spørsmålet. Begge ønsker heksejakt. Og begge innser nok at slik heksejakt øker antallet potensielle terrorister. Det er ikke merkelig ettersom begge parter nok vil dra fordel av nye angrep. Jeg tviler imidlertid på at offrene for terrorhandlinger deler denne kyniske begeistringen.

  8. Buddy Ogilvy says:

    ABBs resonnement og metode er både avskyelig og forkastelig, men er vel også feil? For når har terrorister noensinne vunnet fram? Når har ikke-statlig terror vært en effektiv metode for å nå politiske mål?

    Statlig terror fungerer selvsagt utmerket, Stalins, Maos og Hitlers terror lærte oss det. Men ikke-statlig terror har vel aldri ført til annet enn frykt og avsky ovenfor gjerningsmenene. Så ikke-statlig terror er dømt til å ødelegge for “saken” fordi man gjør både folket og statsmakten til sine fiender.

    Har jeg oversett noe her?
     

  9. Konrad says:

    Er dette ryktespredning om Tor Bach? I så fall foreslår jeg at kommentaren modereres.

  10. Buddy Ogilvy says:

    Jeg trodde dette var såpass alment kjent. Det er jo bare å google, og for eksempel lese denne artikkelen, kort nok til  å siteres i sin helhet:

    Antirasister driver våpentrening(Debatt): Agenda X, et statsstøttet “antirasistisk” prosjekt rettet mot innvandrere,
    driver våpentrening. Forunderlig er det at slik trening drives når tre
    ungdommer tilknyttet prosjektet nylig ble dømt for å ha fullstendig
    invalidisert nordmannen Kjetil Rusvik.

    Prosjektet,
    Ungdom mot Vold, som og var et “antirasistisk”, subsidiert
    prosjekt, viste seg gjennom kampsport i realiteten å trene opp
    fremmedkulturelle voldsutøvere. Monitors Tor Bach er betegnende nok
    direkte involvert. Demokratene finner det meget betenkelig at det gis
    våpentrening og kampsport trening til grupper som er overrepresentert i
    politiets
    voldsstatistikker, og at dette støttes og subsidieres av det offentlige.

    I tillegg hevdes det til stadighet at innvandrere som er involverte i
    vold ofte har traumatiske opplevelser fra sine respektive hjemland.
    Demokratene
    har liten tro på at evt. ytterligere våpentrening skal bøte på voldelig
    adferd. Voldsofferforeningen i Norge vil nok ha sterke meninger om
    riktigheten av dette.

    Jan-Ove Fromreide, Demokratene18.10.2005 15:54

     http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=8529

    Andre  har også skrevet om agenda X og våpentreningen, som VG:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=264686

  11. Doremus says:

    Andre  har også skrevet om agenda X og våpentreningen, som VG:

    Eh…nei, faktisk ikke. Denne VG-artikkelen sier bare at disse voldssiktede deltok i Agenda X, men ikke et kvekk om noen som helst form for våpentrening (eller noenting annet om aktivitetene, annet enn at en av dem laget en sang om at han var sint(!)). ‘Kampsporttrening’, som Fromreide referer til, kan sikkert være noe som man bør trå varsomt og utvise forsiktighet i forhold til, men det er noe ganske annet enn ‘våpentrening’.

Leave a Reply

Using Gravatars in the comments - get your own and be recognized!

XHTML: These are some of the tags you can use: <a href=""> <b> <blockquote> <code> <em> <i> <strike> <strong>