Breiviks handlinger – alles ytringsfrihet*

*En noe forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 21/6, under tittelen “Likhet for loven“.

I Dagbladet 19/6 tar Antirasisistisk Senter v/Kari Helene Partapouli og Rune Berglund Steen til orde for å frata Breivik hans politiske ytringsfrihet (underforstått; så lenge han fastholder det politiske syn han hittil har gitt uttrykk for). Begrunnelsen som anføres forstås slik at det er frykt for at han gjennom å kommunisere med ideologisk likesinnede, direkte eller for eksempel ved å publisere sine synspunkter i bokform eller via internett, vil kunne bidra til å rekruttere flere til å tenke og handle som han har gjort.

Forutsetningen for utspillet, er at han blir dømt til fengselsstraff. I så fall er det åpenbart at han vil sone i avdeling med såkalt «særlig høyt sikkerhetsnivå». Da skal man være klar over at han for det første ikke vil ha mulighet til å kommunisere verken per post eller telefon, uten at fengselsmyndighetene kan kontrollere all kommunikasjonen – og om nødvendig stanse/sensurere den. Dette er i loven begrunnet i sikkerhetshensyn. Når det gjelder tilgang til elektronisk kommunikasjon, kan han bare få dette dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Dette vil neppe skje med det første, og om det skulle tillates, vil også hans bruk av slik kommunikasjon kunne kontrolleres/sensureres på samme måte som ved brev og telefoni. Dette er regulert i straffegjennomføringsloven §§ 30 og 32.

Breiviks frie kommunikasjonsmuligheter vil med andre ord være meget begrensede i utgangspunktet. Og at han skal kunne opprette en Twitter-konto eller lignende konti for interaktiv kommunikasjon på nettet, som Antirasistisk Senter nevner, er utenkelig.

Videre vil hans muligheter for kommunikasjon med omverdenen innenfor disse, snevre rammene, være ytterligere begrenset gjennom de alminnelige begrensningene i ytringsfriheten. I vår sammenheng er relevante begrensninger blant annet forbudet mot hatefulle/rasistiske ytringer, forbud mot oppfordringer til vold, forbud mot å inngå forbund om terror med videre. Forsøk på å ytre seg i strid med disse forbudene, vil bli stanset i og med den kommunikasjonssensuren han vil være underlagt under soningen.

Hva står vi igjen med da?

Jo, Breiviks – riktignok fysisk begrensede – adgang til å kommunisere og ytre lovlige ytringer og meninger med omverdenen. Også om de inneholder det ideologiske budskapet som han begrunnet sine straffbare handlinger i.

Det er altså dette Antirasistisk Senter vil forby.

Det er det ikke adgang til etter norsk rett, og det bør heller ikke bli. Da forbyr man ellers lovlige, politiske ytringer fordi den som ytrer seg har begått drap i vedkommende ideologis navn. Da blander man sammen de handlingene han er straffet for, og de meningene som motiverte handlingene. Også rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) bekrefter at fanger ikke kan tape sin generelle ytringsfrihet, jf blant annet EMDs avgjørelse i 2010, i saken Nilsen mot Storbritannia.

Det fører galt av sted dersom en slik regel skal gjelde generelt, for alle – slik kravet er i en rettstat. Vi kan ikke lage en regel som kun gjelder for Breivik.

Skal en som er straffedømt for drap som vedkommende hevder at han begikk i en eller annen guds navn, dermed også forbys å ytre seg om sin tro på samme gud?

Eller skal en antirasist som er straffedømt for å ha drept en eller flere rasister i antirasismens navn, dermed også forbys å ytre sitt antirasistiske budskap?

Sammen med professor Helge Rønning skrev jeg i vinter debattinnlegget “Meninger, ytringer, handlinger” i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2012, der vi mer generelt problematiserer temaet og peker på faren ved å i for stor grad oppheve skillet mellom handlinger, meninger og ytringer.

Antirasistisk Senter tok  for en måneds tid siden til orde for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) burde ha adgang til å overvåke personer på grunnlag av politiske holdninger – igjen underforstått at det dreide seg om såkalte “høyreekstreme” holdninger. Også det utspillet bygger på samme uholdbare syn på ytringsfrihet og demokrati – noe som jeg kommenterte både i media og i en egen bloggpost.

Det er å håpe at både Antirasistisk Senter – som driver et prisverdig arbeid mot rasisme og intoleranse – ser at slike utspill impliserer en logikk og noen konsekvenser som nettopp er intolerante, og som beskjærer den politiske menings- og ytringsfriheten i langt støre grad enn hva som kan tillates i en demokratisk rettsstat.

(Kari Helene Partapouli og jeg møttes også til diskusjon om dette i NRK Kulturnytt 19/6)

 

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

9 Comments

  1. Bra at noen med faglig kompetanse tar seg tid til å blogge om dette. 

  2. Konrad

     /  June 20, 2012

    De gode intensjoner gir ikke alltid det beste resultatet.

    Antirasistisk senter må som oss andre nøye seg med å argumentere mot (ikke forby) holdninger eller ytringer de ikke liker. 

  3. Joander

     /  June 21, 2012

    Media har redan marknadsfört honom rejält. Han tackar och ler. Vore allra bäst att snabbt ta honom till internationell domstol för krigsbrott och avrätta honom kvickt och att media tar sitt ansvar och efter ett fåtal rapporter lägger saken åt sidan som en förvirrad mans handling som inte är värd att nämna ytterligare. Blotta tanken på potentiell utbrytning och repetition eller politiska copycats är horribel och kan givetvis leda till inbördeskrig och diktatur. För är det inte så att de som inte vill göra om Norge till Pakistan och är lagliga och demokratiska istället tystas och utsätts för repressalier? Hur demokratiskt är detta? Massvis med fokus på en massmördare och inget på de som är demokratiska när de lägger fram sin åsikt. Det är exakt så som media stödjer massmord.

  4. God utredning. Jeg antar dette gjelder om han blir dømt tilregnelig. 
    Hvilke muligheter vil han ha til å ytre seg om han blir dømt til tvungen psykisk helsevern? Antar at han da ikke har lik rett til yttringsfrihet?

  5. Som journalist ble jeg overrasket og skuffet over Kokkvolds uttalelser. Han snubler i egen argumentasjon når han er så klar på å trekke skille mellom handlinger og meninger: “Ytringsfrihet betyr ikke frihet til å drepe 77 mennesker”, sier han, og har selvsagt helt rett: Ytringsfriheten innvilger ikke handlinger — akkurat som handlinger, eller fraværet av dem, heller aldri har dannet noen sjekkliste som innvilger eller avslår ytringsfriheten.

    Da må det også være andre grunner til at Breivik skal få sin ytringsbegrensning, enn de grusomme massedrapene i seg selv. Og begrensninger har vi jo alle allerede. For eksempler må avisredaktører og fengselsbetjenter få bestemme etter sin vanlige praksis hvordan de ønsker å slippe Breivik til.

    At pressen ikke publiserer debattinnlegg med drapstrusler eller hatssalver, er ikke akkurat noe nytt. At man skal lage særregler som forbyr fullt ut lovlige, kanskje helt ukontroversielle, utspill i det offentlige rom fra en bestemt person, vil definitivt være det!

    Jeg vet ikke helt hva Kokkvold egentlig ønsker seg. Kanskje det bare er en følelsesmessig oppfordring til media om å ta hensyn til pårørende og ikke lage mikrofonteater. Men om han virkelig mener dette som et slags unntaktsvis ytringsfrihetsprinsipp, synes jeg det er ekstremt skummelt. Og da synes jeg han skal utrede mer om sin “Ytringsfrihet v2.0: Oppdatert med krav til personlige handlinger” så vi andre kan henge med.

  6. Doremus

     /  July 5, 2012

     I prinsippet vil man da ha lovhjemmel til å nekte ham ham enhver forbindelse med omverdenen (bortsett fra advokat, kontrollmyndigheter o.l.) dersom faglig ansvarlig finner at “sterke behandlingsmessige eller sterke velferdsmessige
    hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig
    “. (Lov om psykisk helsevern §4-5)

    Gitt at en eventuell dom til TPH vil basere seg på et premiss om at hele ABBs ideologiske univers springer ut av hans underliggende psykose, så er vel ikke veien så veldig lang til å anføre at det vil være behandlingsmessig skadelig dersom han får formidle sin ideologi til omverden.

  7. Doremus

     /  July 10, 2012

    Bare for å oppklare: dette er iht. den generelle lovbestemmelsen som gjelder alle tvangsinnlagte pasienter – også de som verken har begått kriminalitet eller utgjør noen fare.

    Iht til “Lex Breivik”, så vil man kunne gjennomføre tilsvarende innskrenkninger med en lavere terskel, tildels uten at det kreves noen som helst begrunnelse (§4A-13).

  8. Buddy Ogilvy

     /  July 29, 2012

    Kunne du skrevet noen ord om EMK artikkel 17 og om denne er relevant for debatten om Breivik og ytringsfrihet?

    Artikkel 17 sier jo at man ikke kan bruke rettighetene gitt av EMK til å undergrave eller innskrenke de samme rettighetene.  Om Breivik bruker sin ytringsfrihet (EMK art 10?) til å innskrenke andre menneskers rettigheter, herunder å drepe dem, trer vel artikkel 17 i kraft? Eller er denne problemstillingen håndtert av artikkel 10, 2. avsnitt?

  1. Politikeren Anders Behring Breivik | Elin Ørjasæter

Leave a Reply