Breiviks handlinger – alles ytringsfrihet*

by Jon W-A | June 20, 2012 9:06 AM

*En noe forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 21/6, under tittelen “Likhet for loven[1]“.

I Dagbladet 19/6[2] tar Antirasisistisk Senter v/Kari Helene Partapouli og Rune Berglund Steen til orde for å frata Breivik hans politiske ytringsfrihet (underforstått; så lenge han fastholder det politiske syn han hittil har gitt uttrykk for). Begrunnelsen som anføres forstås slik at det er frykt for at han gjennom å kommunisere med ideologisk likesinnede, direkte eller for eksempel ved å publisere sine synspunkter i bokform eller via internett, vil kunne bidra til å rekruttere flere til å tenke og handle som han har gjort.

Forutsetningen for utspillet, er at han blir dømt til fengselsstraff. I så fall er det åpenbart at han vil sone i avdeling med såkalt «særlig høyt sikkerhetsnivå». Da skal man være klar over at han for det første ikke vil ha mulighet til å kommunisere verken per post eller telefon, uten at fengselsmyndighetene kan kontrollere all kommunikasjonen – og om nødvendig stanse/sensurere den. Dette er i loven begrunnet i sikkerhetshensyn. Når det gjelder tilgang til elektronisk kommunikasjon, kan han bare få dette dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Dette vil neppe skje med det første, og om det skulle tillates, vil også hans bruk av slik kommunikasjon kunne kontrolleres/sensureres på samme måte som ved brev og telefoni. Dette er regulert i straffegjennomføringsloven §§ 30 og 32[3].

Breiviks frie kommunikasjonsmuligheter vil med andre ord være meget begrensede i utgangspunktet. Og at han skal kunne opprette en Twitter-konto eller lignende konti for interaktiv kommunikasjon på nettet, som Antirasistisk Senter nevner, er utenkelig.

Videre vil hans muligheter for kommunikasjon med omverdenen innenfor disse, snevre rammene, være ytterligere begrenset gjennom de alminnelige begrensningene i ytringsfriheten. I vår sammenheng er relevante begrensninger blant annet forbudet mot hatefulle/rasistiske ytringer, forbud mot oppfordringer til vold, forbud mot å inngå forbund om terror med videre. Forsøk på å ytre seg i strid med disse forbudene, vil bli stanset i og med den kommunikasjonssensuren han vil være underlagt under soningen.

Hva står vi igjen med da?

Jo, Breiviks – riktignok fysisk begrensede – adgang til å kommunisere og ytre lovlige ytringer og meninger med omverdenen. Også om de inneholder det ideologiske budskapet som han begrunnet sine straffbare handlinger i.

Det er altså dette Antirasistisk Senter vil forby.

Det er det ikke adgang til etter norsk rett, og det bør heller ikke bli. Da forbyr man ellers lovlige, politiske ytringer fordi den som ytrer seg har begått drap i vedkommende ideologis navn. Da blander man sammen de handlingene han er straffet for, og de meningene som motiverte handlingene. Også rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) bekrefter at fanger ikke kan tape sin generelle ytringsfrihet, jf blant annet EMDs avgjørelse i 2010, i saken Nilsen mot Storbritannia[4].

Det fører galt av sted dersom en slik regel skal gjelde generelt, for alle – slik kravet er i en rettstat. Vi kan ikke lage en regel som kun gjelder for Breivik.

Skal en som er straffedømt for drap som vedkommende hevder at han begikk i en eller annen guds navn, dermed også forbys å ytre seg om sin tro på samme gud?

Eller skal en antirasist som er straffedømt for å ha drept en eller flere rasister i antirasismens navn, dermed også forbys å ytre sitt antirasistiske budskap?

Sammen med professor Helge Rønning[5] skrev jeg i vinter debattinnlegget “Meninger, ytringer, handlinger”[6] i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2012, der vi mer generelt problematiserer temaet og peker på faren ved å i for stor grad oppheve skillet mellom handlinger, meninger og ytringer.

Antirasistisk Senter tok  for en måneds tid siden til orde for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) burde ha adgang til å overvåke personer på grunnlag av politiske holdninger [7]– igjen underforstått at det dreide seg om såkalte “høyreekstreme” holdninger. Også det utspillet bygger på samme uholdbare syn på ytringsfrihet og demokrati – noe som jeg kommenterte både i media og i en egen bloggpost[8].

Det er å håpe at både Antirasistisk Senter – som driver et prisverdig arbeid mot rasisme og intoleranse – ser at slike utspill impliserer en logikk og noen konsekvenser som nettopp er intolerante, og som beskjærer den politiske menings- og ytringsfriheten i langt støre grad enn hva som kan tillates i en demokratisk rettsstat.

(Kari Helene Partapouli og jeg møttes også til diskusjon om dette i NRK Kulturnytt 19/6[9])

 

Noter - lenker i teksten
  1. Likhet for loven: http://www.dagbladet.no/2012/06/28/kultur/debatt/breivik/ytringsfrihet/kommunikasjonskontroll/22327803/
  2. Dagbladet 19/6: http://www.dagbladet.no/2012/06/19/kultur/debatt/breivik/22_juli-rettssaken/twitter/22194512/
  3. straffegjennomføringsloven §§ 30 og 32: http://www.lovdata.no/all/tl-20010518-021-004.html#30
  4. Nilsen mot Storbritannia: http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-97900
  5. professor Helge Rønning: http://www.hf.uio.no/imk/personer/vit/helger/index.html
  6. “Meninger, ytringer, handlinger”: http://www.uhuru.biz/wp-content/uploads/2012/02/Meninger-Ytringer-Ansvar-NNT.pdf
  7. overvåke personer på grunnlag av politiske holdninger : http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8150030
  8. egen bloggpost: http://www.uhuru.biz/?p=1102
  9. diskusjon om dette i NRK Kulturnytt 19/6: http://www.nrk.no/lyd/partapuoli_og_wessel_aas_om_ytringsfrihet/D0817A4C7A5FD0B0/

Source URL: http://www.uhuru.biz/?p=1110