Savnet eller forfulgt?*

*Nedenstående er en kommentar som Dagbladet ba meg skrive, i forbindelse med diskusjonen om politiets krav på tilgang til savnede personers Facebook-konti. Kommentaren står på trykk i Dagbladet i dag, 12/8-2012

I saken om den savnede Sigrid Schjetne har flere reagert på at Facebook (FB) ikke uten videre leverer ut brukernavn og passord til hennes FB-konto til politiet i Norge, på politiets forespørsel. Det er lett å forstå folks engasjement. Men de gode hensikter skygger, her som ofte ellers, også for bredere refleksjon.

En FB-konto er privat og passordbeskyttet, i henhold til avtale mellom FB og hver av tjenestens mange millioner brukere over hele verden. Det er selvsagt at FB ikke gir ut (nytt) passord til andre, uten brukerens samtykke. Heller ikke skal det gis innsyn i innhold i kontoen uten videre. Det er det brukeren har blitt lovet, ved ingåelse av avtalen.

FB mottar formodentlig forespørsler om utlevering av (nytt) passord og/eller annen brukerinformasjon fra myndigheter i hele verden, hver dag. Om FB uten videre leverte ut passord til politimyndigheter som anførte at brukeren var savnet, ville nok enkelte lands myndigheter melde om “savnede” ganske ofte, selv om det i virkeligheten heller var snakk om for eksempel forfulgte opposisjonelle.

Tenk bare på forespørsler fra politiet i Egypt under «Den arabiske våren», innen Mubaraks fall, der bruk av FB og andre sosiale medier var essensielle i gjennomføring av opprøret. Det er bare ett eksempel.

Det er denne virkeligheten FB må forholde seg til. Og brukerne skal i utgangspunktet være glade for at FB ikke uten videre og kritikkløst tar myndigheters påstander for gitt, men som hovedregel krever kjennelse fra en uavhengig domstol, og i det minste særdeles god dokumentasjon, før brukerinformasjon leveres ut.

FB kan ikke godt operere med helt forskellige regler, avhengig av hvor i verden vedkommende bruker hører hjemme eller hvilke lands myndigheter som ber om passord eller innsyn, selv om det nok utøves et visst skjønn. Erfaring har imidlertid vist at ingen lands myndigheter fortjener blind tillit.

Tilliten til tjenester som FB på den annen side, er helt avhengig av at brukerne faktisk kan stole på at brukerinformasjonen og den fortrolige kommunikasjonen deres, ikke utleveres til andre uten videre.

Med mindre det utvikler seg (eventuelt alternative) brukervilkår som innebærer at brukeren gir FB fullmakt til å levere ut brukeropplysninger etter eget forgodtbefinnende, må vi leve med at FB krever mer enn bare en forespørsel fra en stats myndigheter, før opplysningene utleveres. Den som ikke vil ha det slik, kan selvfølgelig også deponere sitt passord hos en fortrolig – for eksempel en advokat.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

2 Comments

  1. getanimal

     /  August 12, 2012

    Godt og enkelt forklart.
    At folk reagerer er likevel å forstå, bl.a. med det faktum at mye av den informasjonen som Facebook ikke vil gi til politiet (uten domstolsavgjørelse) omsettes over en lav sko til Facebook sine annonsører/apper.

    Siden Facebook er så stort og verdensomspennende som det er, så vil det være et viktig verktøy i mange forskjellige tilfeller (i første rekke: forsvinnings-, kidnappings-, vold- og mordsaker) hvor det kan gavne brukeren at andre (politiet) får raskt insyn. Så forslaget som ble gitt tidligere i sigridsaken, om å legge brukernavn og passord i en forseglet konvolutt og gi til en betrodd, virker smart. Men kanskje burde det vært en mer formalisert ordning i forbindelse med registrering av konto og/eller ved aksept av ny brukeravtale? 

  2. Doremus

     /  August 14, 2012

    Hva med å utstede en skriftlig fullmakt til en betrodd person om at de har rett (dersom de selv melder meg som savnet/skadet) å få utlevert passordinformasjon e.l. fra bedrifter/etater? Ville det fungere?

Leave a Reply