Bevisbyrden for sannheten i anklager*

*Dette innlegget er en noe utvidet versjon av en kommentar som står på trykk i Dagbladet 4/1-2012

Leder for Senterungdommen, Sandra Borch, har blant annet i Dagbladet 3/1, gitt uttrykk for et noe forvirret syn på skyldspørsmålet og bevisbyrden i rettssaker som omhandler voldtektsanklager.

Opprinnelig fikk man inntrykk av at Borch mente at problemet med å føre bevis for skyld i voldtektssaker, måtte løses ved å justere bevisbyrden, slik at den voldtektanklagende «i større grad må føre bevis for at han ikke voldtok». Det ville i så fall være mildt sagt oppsiktsvekkende. Uskyldpresumsjonen står som en påle i strafferetten og i rettsstaten – ingen skal måtte bevise sin uskyld, når de blir siktet for straffbare forhold. Prinsippet er også rettslig forankret blant annet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6.

Senere justerte hun sine opprinnelige utspill. Hun presiserte at hun ikke vil rokke ved «prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist» (altså uskyldspresumsjonen). Hun sa nå at hun først og fremst siktet til bevisbyrden i etterfølgende injuriesaker mot kvinner som har anklaget noen for voldtekt, men hvor saken er blitt henlagt eller den anklagede frifunnet fordi skyld ikke var bevist.

Blir dette egentlig noe bedre?

Å bli anklaget for å ha begått et straffbart forhold – ikke minst i form av voldtekt – er en grov beskyldning. Hvis beskyldningen er usann, begås stor urett mot den beskyldte. Og den som får en slik beskyldning rettet mot seg, har derfor adgang til å reise injuriesøksmål mot den som har fremmet beskyldningen. Reglene om injurier (eller ærekrenkelser, som det også kalles), finnes i straffeloven §§ 246 flg. Det normale er imidlertid at injuriesaker forfølges som sivilt erstatningssøksmål, med krav om erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-6. Rettslig vern mot urettmessige beskyldninger er dessuten beskyttet av EMK artikkel 8 – omdømmevernet regnes som en integrert del av personvernet.

Den som saksøker noen for å ha fremmet ærekrenkende beskyldninger mot seg, har selvfølgelig bevsisbyrden for at den saksøkte faktisk har ytret en slik beskyldning. Men det er den som har fremmet beskyldningen som må føre bevis for og begrunne hvorfor beskyldningen var berettiget – først og fremst ved å bevise at det var faktisk grunnlag for den. Også dette er et utslag av uskyldspresumsjonen. Uten en slik regel, ville folk kunne beskylde andre for hva som helst, og dermed tvinge den beskyldte til å bevise sin uskyld i et etterfølgende injuriesøksmål. I verste fall kunne en slik rettstilstand blant annet utnyttes til utpressing.

At beskyldningen også har hatt form av en politianmeldelse som ikke har ført frem, endrer ikke på dette. Det ville være et helt vilkårlig skille.

Når det er sagt, har likevel både domstolene og lovgiver allerede gitt kvinner som anmelder voldtekter en særlig beskyttelse mot slike etterfølgende injuriesøksmål.

I 2001 frifant Høyesterett en kvinne i et slikt søksmål, selv om hun ikke kunne sannsynliggjøre voldtekt (Rt 2001 s 1720, for dem som har abonnement på lovdata.no – andre kan lese sammendrag på Høyesteretts nettsider). Begrunnelsen var blant annet at hun selv trodde at hun var blitt voldtatt, og at hun ikke hadde fortalt om det til en videre krets av personer enn politiet og noen personer i sin nærmeste krets som det var naturlig å snakke med i en slik situasjon. Den ytringsfriheten måte hun innrømmes for å kunne anmelde og bearbeide hva hun hadde opplevd som voldtekt.

En nyere bestemmelse i straffeloven § 208 (som ikke gjaldt for den nevnte saken), lovfester nå tilsvarende særregler:

Den som beskylder noen for å ha overtrådt §§ 192-197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffeloven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3-6 dersom beskyldningene er fremsatt

a) i en anmeldelse, eller
b) av den som hevder å være fornærmet eller en av hennes eller hans nærmeste i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

Disse reglene utvider dermed (typisk) kvinners ytringsfrihet i forbindelse med voldtektsanklager, på bekostning av den anklagedes omdømmevern – og går nok så langt man kan gå, uten å krenke den anklagedes rettigheter etter EMK artikkel 8.

Men regelen snur altså ikke bevisbyrden for voldtektbeskyldningens sannhet, ved å kreve at den beskyldte skal bevise at han ikke begikk voldtekt.  Det kan man ikke gjøre i en rettstat.

SKRIV UT (PRINT)

Previous Post
Leave a comment

16 Comments

  1. WOBWOB

     /  January 3, 2013

    Det som er det interessante ved saken er at vi har en toppolitiker som demonstrerer ekstrem mangel på intelligens. Sånt kan man si i Paradise Hotel men vi kan ikke måtte forklare en politiker på dette nivået hva rettsstaten er basert på.

  2. Denne “toppolitikeren” er vel i grunn intet annet enn en slags maskott? Hennes retoriske ferdigheter er mildt sagt under norm.

  3. Astraios

     /  January 4, 2013

    Mot slike historieløse og prinsippløse politikere som Sandra Borch er det godt at vi har skarpskodde jurister samt et overnasjonalt lovverk å falle tilbake på. Hun vil bringe oss tilbake til middelalderens rettsløshet med sitt utspill. I romerretten var det forøvrig streng straff for å fremme falske anklager – det er det ikke i dagens Norge.

  4. Oyvind_Hansen

     /  January 4, 2013

    Sandra Borch sier hun har master i rettsvitenskap? Hvordan er det mulig å fjerne seg så langt fra en av grunnpilarene i rettssystemet med en mastergrad i ryggen? Ja, det er uheldig at så mange saker henlegges, men som flere andre har vært inne på må ressursene settes inn på raskere bevisinnsamling, ikke ved å endre rettssystemet!

  5. Konrad

     /  January 4, 2013

    Spørsmål til JWA:
    Jeg er ikke jurist og henger ikke alltid med i svingene og er usikker på om jeg forstår implikasjonene fullt ut. Betyr de nye reglene (og Høyesteretts dom 2001) at man ikke straffes for ærekrenkelser dersom anmelderen var “i god tro” (altså selv var sikker på hun var voldtatt), men kan hun likevel bli idømt erstating for ærekrenkelser i en sivilsak?

  6. Konrad

     /  January 4, 2013

    Dessverre er hun ikke alene om å surre med slike prinsipper, verken blant politikere eller folk med høyere utdanning. Såvidt jeg husker var det en Ap-politikere som sa noe i samme gate (hun ønsket å få flere voldtektsanmeldte dømt).

  7. CVi

     /  January 4, 2013

    Tja… Hadde ordlyden vært “juss” kunne dette være i et helt annet lovverk, for eksempel i et land som ikke er en rettstat.
    Vi har til tider sett saker som har vist at det eksisterer kvinner som missbruker “voldtekt”; for eksempel saken fra en tid tilbake da det viste seg at hun brukte det til å dekke over utroskap. Når vi vet at eksisterende lovverk missbrukes, hvorfor skal det da gjøres lettere å missbruke det?

  8. Nei. De nye reglene innebærer at dersom vilkårene i bestemmelsen er tilstede, kan man overhodet ikke holdes rettslig ansvarlig for ærekrenkelsen. Verken strafferettslig eller sivilrettslig.

  9. Astraios

     /  January 4, 2013

    Den største trusselen mot vår 200-årige ferd mot en rettstat er i ferd med å ødelegges. At Denne Sandra Borch har en master i jus er rett og slett skremmende siden hun vil avskaffe uskyldspresumpsjonen.

  10. Astraios

     /  January 4, 2013

    Den regelen ble innført under Hanne Harlems tid?

  11. janmb

     /  January 4, 2013

    Godt det er noen med vett og kompetanse i behold til å motsi vrøvlet til Borch.

    Det som er skremmende er at hun representerer morgendagens lovgivende myndighet i dette landet.. Og skal i tillegg forestille å være høyt utdannet innen dette feltet – noe som gjør dette enda mer alvorlig.

  12. Thomas Skogestad

     /  January 4, 2013

    Straffeloven § 208 ble tilføyd av Justiskomiteen i forbindelse med totalrevisjonen av bestemmelsene om seksuallovbrudd. Bestemmelsen var ikke med i departementets lovforslag.

    http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=18916

    http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1999-2000/inno-199900-092/4/

    (Odd Einar Dørum var justisminister da proposisjonen ble lagt frem. Hanne Harlem var justisminister da Stortinget behandlet saken og lovenj trådte i kraft.)

  13. Storvesiren

     /  January 5, 2013

    Jeg føler meg brukt av Sandra Borch.

  14. Astraios

     /  January 5, 2013

    Situasjonen er typisk.I forkant av en lovendring kommer en mediakampanje iverksatt av diverse aktivister (i sexsaker er det desstuen pirrende) og dermed blir tvilsomme lovforslag vedtatt av historieløse og kunnskapsløse politikere. Vi så tilsvarende da den omstridte fiaskolov om forbud mot kjøp av sex ble vedtatt – mot justisministerens vilje. Slike politikere vil vi ikke ha – kan vi få et lovforbud?

  1. Lause kanoner og generell bullshit | sjalles galle
  2. Nettmobber Øivind Bergh – justismordet og rettsfarsen | Rettsfarsen

Leave a Reply