Regjeringen og rettsstaten*

*Teksten er forfattet i samarbeid med professor, Dr juris Mads Andenæs (UiO) og høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund, og ble også publisert i Aftenposten 22/1-2015

I møte med et opplevd populistisk press om å «gjøre noe» med en bestemt enkeltsak i utlendingsforvaltningen, utviser dessverre Regjeringen og dens representanter en manglende forståelse og respekt for grunnleggende prinsipper i vår rettsstat.

Utlendingen Najumuddin Faraj Ahmad (også kjent som mulla Krekar), skulle i henhold et vedtak fra utlendingsforvaltningen, som ble stadfestet av Høyesterett 2007, ha vært utvist fra Norge, fordi han – i alle fall i 2007 – ble ansett å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningsvedtaket kan foreløpig ikke effektueres, fordi det ikke kan garanteres at han ikke vil bli henrettet eller torturert i sitt opprinnelsesland, Irak.

I forbindelse med at han i disse dager løslates etter sonet dom for blant annet å ha fremsatt trusler, har det fra enkelte hold blitt tatt til orde for at Krekar nå enten må sendes til Irak eller må settes i forvaring/interneres (frihetsberøves) inntil han kan returneres til Irak. Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov.

Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål:

– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette

menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det?

– Ja! Svarer Jensen kontant.

Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd uttrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene.

Anundsen har derimot, som ansvarlig statsråd, nylig utstedt en instruks til politiet, som også står i et tvilsomt lys i rettsstaten. Etter tidligere å ha opplyst offentligheten om at han hadde bedt embetsverket om å lete etter muligheter i lovgivningen for å kunne sette Krekar i forvaring, er konklusjonen – ikke overraskende – at det ikke finnes slik hjemmel.

Det finnes imidlertid hjemmel i utlendingsloven (kapittel 12 og 14)  for at politiet kan pålegge en person med Krekars status meldeplikt og bestemt oppholdssted, så fremt og i den utstrekning det i den enkelte sak vurderes som nødvendig og forholdsmessig. Dette er etter loven opp til politiet i første instans å vurdere om vilkårene for bruk av slike tvangsmidler er oppfylt i den enkelte sak. Den som pålegget retter seg mot kan bringe spørsmål om påleggets lovlighet inn for domstolene. Regjeringen har ingen instruksjonsmyndighet overfor politiet i en slik sak.

Likevel har Justisdepartementet nylig utstedt en instruks til politiet som i generelle vendinger beskriver personer med akkurat den status Krekar har, og som bortsett fra å gjenta hva som allerede står i loven om adgangen til å pålegge slike personer meldeplikt og bestemt oppholdssted, instruerer om at bruk av denne hjemmelen skal praktiseres som en hovedregel. På dette punkt kan de se ut til at instruksen blander seg opp i nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen. Hva som vil være en lovs hovedregel, når dette ikke fremgår av loven selv, vil bero på hva som følger av praksis slik den utformes i henhold til loven. Det bør ikke bero på forsøk fra Regjeringen på å påvirke vurderingsnormen ved å instruere om hva som skal være hovedregelen.

Selv om instruksen formelt er generelt utformet, kan det ut fra den konteksten den er utstedt i med rette også reises spørsmål ved om den ikke må oppfattes som et forsøk på å instruere politiet i en enkeltsak; Krekars tilfelle. En pressemelding av 15. januar fra Politidirektoratet tyder også på at instruksen oppfattes slik. Der står blant annet følgende:

«Mulla Krekar omfattes av denne instruksen. Politidirektoratet har i dag, torsdag, gitt Oslo politidistrikt i oppdrag å iverksette instruksens bestemmelser. Oslo politidistrikt er samtidig anmodet om å vurdere å ilegge meldeplikt og/eller bestemt oppholdssted for mulla Krekar.»

Det er grunnleggende i en demokratisk rettsstat at politiets bruk av tvangsmidler i enkeltsaker skjer etter en uavhengig vurdering av innenfor lovens rammer, og ikke på grunnlag av politiske motiver. Derfor er det like grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker. Er en regjering misfornøyd med hvordan lovgivningen er eller hvordan den praktiseres i enkeltsaker, er middelet å vende seg til lovgiver, Stortinget, med forslag om lovendringer. Middelet er ikke å instruere politiet i enkeltsaker.

Utspillene fra henholdsvis Justisministeren og Fremskrittspartiets leder bør gi opphav til en bredere debatt om demokrati, maktfordeling og rettsstat – selv om, og kanskje nettopp fordi, vi nettopp har lagt bak oss jubileumsfeiringen av Grunnloven.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

1 Comment

  1. Takk Jon og Mads for en god artikkel

    Hilsener

    Stefan

Leave a Reply