Plagiat, sitatrett og opphavsrett

Kopiering av andres tekster i journalistikken er et hett tema om dagen i norsk presse. Diskusjonen avslører en del misforståelser med hensyn til det rettslige; det vil si opphavsretten.

 
Det synes som om enkelte mener at det er i orden å helt eller delvis kopiere en annens artikkel ved å oversette innholdet fra for eksempel engelsk til norsk, så lenge man oppgir kilden. Det er fullstendig misforstått.

 
Ingen “eier” informasjonen eller idéene som formidles i en artikkel, men måten informasjonen og idéene er formulert og fremstilt på språklig og disposisjonsmessig, formen, utgjør et åndsverk. Forfatteren er opphavspersonen, og ingen andre kan kopiere og publisere åndsverket, uten etter avtale med opphavspersonen eller den som har fått rettigheter til å forvalte opphavsretten av opphavsmannen. (Sitatretten er et unntak, men den er ikke aktuell i den konteksten som diskuteres nå – jeg har ellers skrevet litt om sitatretten i innlegget “Sitatrett”. Se også innlegget om “Intervjuobjekter og opphavsrett”). En oversettelse av en artikkel, en annens tekst, regnes opphavsrettslig som en kopi av originalen (det er derfor forlag også må inngå avtaler med forfattere for å kunne utgi deres bøker i oversatte versjoner).

 
Med andre ord; om en journalist i det vesentlige bare oversetter en fremmedspråklig artikkel til norsk, kan ikke oversettelsen lovlig publiseres uten at det er gitt tillatelse fra den som har rettighetene til originalen. Kilde skal oppgis uansett, men det er altså ikke tilstrekkelig.

 

Det er ellers publisert en del artikler i pressen om temaet i videre forstand, herunder de presseetiske sidene, i det siste, blant annet i Journalisten og Medier24

SKRIV UT (PRINT)

Leave a Reply