Ytringer og handlinger*

*Innlegget ble først publisert i Aftenposten 6/2-2016

Det har pågått en interessant diskusjon i Aftenposten, initiert av Knut Olav Åmås’ kommentar 24.1, ”Det er forskjell på ord og handlinger”. Den er blitt etterfulgt av blant annet Anine Kierulfs innlegg 25.1, der skillet mellom ytringer og handlinger nyanseres. Dette er gode bidrag i en klassisk, men viktig og åpenbart tilbakevendende debatt, som foregår også utenfor Aftenpostens spalter.

Jeg tror at mye av den tilsynelatende uenigheten i diskusjonen skyldes – ironisk nok – ord. Å si – mer eller mindre kategorisk – at ytringer ikke er handlinger eller at ytringer er handlinger, fører oss ikke nærmere poenget med ytringsfrihetens behov for særlig vern i et demokrati.

Slik jeg ser det, kan poenget kanskje bedre uttrykkes slik: Det viktige er å fastholde at en ytring er en ytring, selv om ytringer også kan ses som handlinger generelt eller som integrert i fysiske handlinger. Flaggbrenning som protesthandling/-ytring er et godt eksempel på det siste. Hvis man vil forby dette, vil en diskusjon om hvorvidt en ytring er en handling være lite fruktbar. Her vil poenget være å se at man har å gjøre med en ytring.

Poenget er at ved å identifisere noe som en ytring, tvinges man til å begrunne eventuelle begrensninger på en måte som tilfredsstiller Grunnloven § 100. Grunnloven tillater bare begrensninger i ytringsfriheten som kan forsvares, holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser: sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Det innebærer at det vil være uproblematisk å begrense retten til ytringer som ikke, eller bare i liten grad, treffes av disse begrunnelsene. Derfor er det for eksempel uproblematisk å forby trusler, selv om de bare fremsettes i ord. Motsatt vil begrensning av ytringer som er i kjernen av ytringsfrihetens begrunnelser, være desto mer betenkelige. Derfor er det problematisk å forby flaggbrenning, selv om budskapet formidles gjennom fysisk handling.

Det er dette som gjør at forsøk på eller tendenser til å utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematisk. Det er samtidig ikke så viktig om man vil si at ytringer også kan være handlinger eller omvendt, så lenge man fremdeles erkjenner at ytringer er ytringer, og identifiserer dem som sådanne, selv når de uttrykkes gjennom fysisk handling. Da må man nemlig innom Grunnloven og dens krav til begrunnelse, før man eventuelt kan begrense eller forby dem. Utviskes skillet, omgås ofte denne øvelsen.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a Reply