Utnevnelse av høyesterettsjustitiarius*

*En versjon av dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Aftenposten 29/2-2016

Regjeringen har fått en klar anbefaling fra Sivilombudsmannen: Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes, for å ivareta både nødvendig offentlighet og hensynet til domstolenes uavhengighet.

Anbefalingen ble gitt i en uttalelse i en sak der blant andre Norsk Redaktørforening og VG hadde klaget over avslag fra Justisdepartementet på begjæring om innsyn i rapporten som justisministeren hadde bestilt av et utvalg som skulle vurdere de enkelte kandidatene til embetet som ny høyesterettsjustitiarius. (For ordens skyld: Jeg bisto klagerne i prosessen).

Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene.

Det er også formelt sett Regjeringen som utnevner embetsdommere generelt i Norge, men da slik at den i praksis følger innstillingen fra det uavhengige Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet vurderer alle søkere, og avgir en innstilling med rangering av de tre best kvalifiserte. Søkerlisten og Innstillingsrådets rangering er offentlige. Denne ordningen valgte man altså ikke ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius. Det er et problem.

Både Grunnloven § 95 og blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6, krever at domstolene er uavhengige, også av de øvrige statsmakter. Dette innebærer blant annet krav til hvordan dommere utnevnes og til åpenhet om og i selve utnevnelsesprosessen.

Med hensyn til oppfylling av EMKs krav, ga Europarådets ministerkomité i en anbefaling i 2010 (Rec. 12/2010 on judges: Independence, efficiency and responsibilites), klare retningslinjer om dette. Der forutsettes det at det organ som utnevner dommere er uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makt:

“The authority taking decisions on the selection and career of judges should be independent of the executive and legislative powers. With a view to guaranteeing its independence, at least half of the members of the authority should be judges chosen by their peers.”

Dette er den anbefalte ordning. Skal den fravikes, slik at dommere utnevnes av for eksempel regjeringen, slik som i Norge, lyder anbefalingens løsning slik:

”However, where the constitutional or other legal provisions prescribe that the head of state, the government or the legislative power take decisions concerning the selection and career of judges, an independent and competent authority drawn in substantial part from the judiciary […] should be authorised to make recommendations or express opinions which the relevant appointing authority follows in practice.”

Dette beskriver langt på vei den ordning som gjelder i Norge, ved alle andre dommerutnevnelser enn ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius. Forutsetningen for dette unntaket, er at det i praksis er det uavhengige organets innstilling som følges.

Den ordningen vi har valgt for utnevnelse av høyesterettsjustitiarius, er således ikke en gang i tråd med unntaksregelen i Europarådets anbefaling. Hele begrunnelsen for de prinsippene som er nedfelt i anbefalingen, er å motvirke at utnevnelse av dommere skal skje ut fra politiske eller andre utenforliggende motiver.

Tilsvarende prinsipper er nedfelt i anbefalinger også fra andre internasjonale organer på feltet. Blant andre nevnes FNs spesialrapportør på dommeres og advokaters uavhengighet sin rapport til FNs generalforsamling i 2009 (A/HRC/11/41) og European Network of Councils for the Judiciary’s (ENCJ) Dublin Declaration on Standards for the Recruitment and Appointment of Members of the Judiciary, 2009.

Som nevnt forutsettes det i de ovenfor refererte prinsipper og anbefalinger også at utvelgelsesprosessen er åpen og transparent. I den nevnte rapporten fra FNs spesialrapportør fremgår det blant annet følgende:

”Selection and appointment procedures be transparent and public access to relevant records be ensured.”

I den nevnte ENCJ-erklæringen stilles følgende krav:

”The entire appointment and selection process must be open to public scrutiny, since the public has a right to know how its judges are selected.”

Selv om det – forhåpentlig – er mange år før det på ny skal utnevnes en høyesterettsjustitiarius, bør Regjeringen allerede nå ta med seg både Sivilombudsmannens og de nevnte organenes anbefalinger med seg i en nødvendig revidering av prosessen for utnevnelse av dommere generelt og av høyesterettsjustitiarius spesielt.

 

LES også:

 

SKRIV UT (PRINT)

Leave a Reply