Er justisministeren helt ærlig når han argumenterer for innføring av Datalagringsdirektivet?

Etter å ha vært stille om sitt egentlige syn på Datalagringsdirektivet i flere år, og også frem til og med stortingsvalget, kan vi nå registrere at Regjeringen v/justisminister Storberget har til hensikt å implementere direktivet i norsk rett. Et hovedtrekk i hans argumentasjon er at han fremstiller en implementering som i hovedsak en sikring av “dagens praksis”.

Dette gjorde han for eksempel i går, 18.10.09 kl 11:03, i radioprogrammet Søndagsavisa i NRK P2 (hør selv).

Jeg hørte på den sendingen, og skrev på Twitter at Storberget løy om Datalagringsdirektivet. I dag fikk jeg både telefon og e-post fra Justisdepartementet på bakgrunn av ovennevnte Twitter-melding, med spørsmål om å oppklare hva jeg siktet til. E-postens brødtekst lød slik:

“Vi registrerte i helgen at du på Twitter var rimelig kategorisk i dine krakteristikker av Knut Storbergets håndtering av sannheten, men vi er fortsatt litt usikker på hva du mener løgnen besto i.

Kunne du ta deg tid og sende noen linjer til oss om det slik at vi forehåpentlig blir noe klokere mht. dette?”


Jeg svarte følgende i e-post til Justisdepartementet:

“Jeg siktet – i hovedsak – til Storbergets fremstillinger i diskusjonen i radioprogrammet Søndagsavisa i NRK P2 i går formiddag.

Mitt hovedpoeng med hensyn til påstanden om løgn referer til Storbergets gjennomgående hovedpåstand om at han ved å støtte innføring av DLD bare ønsker å ”sikre den praksisen vi allerede har i dag”. JD vet selvfølgelig godt at dette ikke bare er en sannhet med betydelige, faktiske modifikasjoner – det er feil. Jeg går ut fra at det er unødvendig her å gå i detalj med hensyn til alle forskjellene på hva som i dag lagres av trafikkdata for enkelte av de omfattede kommunikasjonsformene hos noen av teletilbyderne, og hva som vil bli lovpålagt å lagre dersom direktivet implementeres i norsk rett. Stikkord i utvalg er imidlertid trafikkdata knyttet til e-post (hvor slik lagring i dag antas å skje hos et lite mindretall), IP-telefoni (hvor det for eksempel antas at de fleste overhodet ikke lagrer data om mottager av samtale), data knyttet til internettaksess (hvor langt flere detaljer, blant annet med hensyn til tidspunkt og varighet, enn hva som av noen lagres i dag) og data om celle-id og geografisk plassering av denne ved mobiltelefoni (som i dag ikke lagres knyttet til den enkelte abonnent).

I den grad Storberget modererte sin hovedpåstand – som han brukte både ved innledningen og avslutningen av programinnslaget – skjedde det først da han ble konfrontert med enkelte nyanser. Selv da serverte han usanne/ufullstendige opplysninger på enkelte punkter. Eksempelvis fremstilte han direktivets krav til lagring av posisjoneringsdata i henhold til direktivet, som en befesting av dagens praksis hvor politiet kan få slike data. Dette er i beste fall en alvorlig tilsløring: I dag må politiet basere seg på hva som finnes i loggene fra de enkelte basestasjonene – og så vidt vites er det langt fra regelen at disse loggene lagres over lengre tid. Viktigere er jo at direktivet krever at også disse opplysningene lagres sammenstilt med øvrige trafikkdata knyttet til den enkelte abonnent. Og nettopp sammenstillingen er i personvernsammenheng helt sentral. Det er ikke det ”samme” å måtte søke opp enkeltdata i forkjellige kilder hvor de tilfeldigvis måtte finnes, som å kunne hente ut ferdig sammenstilte data fra forkjellige kilder om identifiserbare enkeltpersoners private kommunikasjon, basert på lovpålagt lagring og sammenstilling til bruk i eventuell senere etterforskning

Jeg synes fremdeles at det er trist og alvorlig om regjeringens håndtering av den offentlige debatten omkring disse spørsmålene, skal håndteres slik at faktiske fremstillinger og retorikk søker å formidle til befolkningen at implementering av direktivet i hovedsak er en kodifisering av dagens situasjon, med den hovedforskjell at det blir noe lengre lagringstid for enkelte data. Regjeringen bør være så åpen at den klart innrømmer at det er snakk om å gå fra sletteplikt til sletteforbud og tale om til dels betydelige faktiske forskjeller med hensyn til hva som vil bli lagret, samt at den klargjør hva forskjellene går ut på. Da kan man ha en åpen og demokratisk debatt om hvor balansen mellom hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse og hensynet til personvernet og ytringsfriheten skal være.”

Når jeg velger å dele denne korrespondansen offentlig på denne måten, er det 1) for å utdype min isolert sett kategoriske melding på Twitter i etterkant av radioprogrammet (slik at folk selv kan vurdere substansen i diskusjonen) og 2) for at alle som er interessert i en åpen debatt omkring Datalagringsdirektivet, kan ta del med bedre forutsetninger enn dem man kan får ved å basere seg alene på den retorikken som benyttes (fra mange hold, på hver side) i de mer overfladiske diskusjonene som gjengis for eksempel i enkelte medieoppslag. At regjeringen nå – i 2009, fire år etter at direktivet ble vedtatt – endelig kommer ut av skapet med hensyn til sin holdning i saken, gir ellers håp om at det kan bli åpen debatt.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

4 Comments

  1. Rune

     /  October 19, 2009

    Bra! Tror du har tatt dem litt på sengen her ja.Det er viktig at implementeringen av de nye reglene for DDL kommer godt fram og hva, hvor og hvorfor man skal overvåkes i fremtiden.

  2. Sverre

     /  October 19, 2009

    Veldig fascinerende hvordan en kommentar som i "gamle dager" ville ha vært ytret til personer man gikk på søndagstur med, med Twitter fører til en samtale direkte med Justisdepartementet, som også publiseres på en blogg og kan diskuteres med andre som er opptatt av temaet. Det må kunne sies å være en styrking av den offentlige debatten… 🙂 Men til saken. Bra at du kritiserer Storberget for å si ting som er helt feil. Det er også ganske heftig at han prøver å si at makstid på fem måneder bare er én måned unna minimumstid på seks måneder. Det er temmelig stor forskjell på at alt skal lagres i minst seks måneder (og rykter tilsier at Ap er tilhenger av tolv…), og at noen data i noen tilfeller der det er nødvendig lagres i opptil fem måneder. Hvor mye data blir vel ikke slettet etter noen dager? Eller ikke lagret i det hele tatt?

  3. Lars

     /  October 19, 2009

    Jeg er vel ikke den enste som synes dld er infløkte greier. Vil likevel kommentere at jeg synes det er flott at JD tok kontakt med deg, og at du utdyper det du mener her. Det hadde i alle all ikke jeg forventet av det departement.Jeg prøvde noe av det samme med Telenor på Twitter, og da var det helt dødt… Imponert over at JD scanner Twitter bedre enn Telenor…

  4. vigdisstokkerjensen

     /  October 19, 2009

    Jeg synes det var fint å oppleve at du var så tydelig på twitter. At noen i JD endelig reagerer er også bra,og jeg synes du utdyper synspunktet og påstanden din på en veldig god måte. Spesielt synes jeg du er tydelig om det personvernet dreier seg om i denne saken, nemlig at trafikkdata fra forskjellige kilder vil sammenstilles gjennom implementeringen av direktivet. Det er mer enn passiv lagring – det er aktiv handling fra myndighetenes side. Nettopp det understreker at Storberget ikke snakker sant når han sier det handler om å kodifisere dagens praksis. Det skal bli interessant å se hvordan JD håndterer dette videre.

Leave a Reply