Abnormal frihet II – overvåkning og varslere i 2010

I går publiserte Minerva mitt essay “Abnormal frihet” – som også finnes i bloggpost her (m/noen flere lenker).

Eksempelet som jeg innledet med der, om varsleren Daniel Ellsberg og “The Pentagon Papers”, fra 1970-årenes USA, er høyst aktuelt i dag, i 2010. Varslere er ikke blitt mindre viktige for den demokratiske kontrollen med myndighetene.

På grunn av faren for at rettmessig varsling, ofte i “strid” med formell taushetsplikt, kan føre til formelle og uformelle sanksjoner mot varsleren fra den statlige eller private institusjonen som varslingen “går utover”, er det viktig med rettslig beskyttelse av slik virksomhet. Til en viss grad har norsk lovgivning tatt dette til etterretning, blant annet gjennom reglene om pressens kildevern, eksempelvis i straffeprosessloven § 125. I nyere tid har vi også fått regler i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5 – hvor heholdsvis arbeidstagers varslingsrett og forbud mot gjengjeldelser fra arbeidsgiver er lovfestet. Som det fremgår av bestemmelsenes forarbeider, er bestemmelsene nettopp begrunnet i ytringsfriheten og hensynet til “Sandhedssøgen” og “Demokrati”, jf Grunnloven § 100, slik den lyder etter revisjonen i 2004. Kildevernet generelt er selvfølgelig også begrunnet i de samme hensyn, og det er håndhevet tydelig av Menneskerettsdomstolen (EMD) i flere avgjørelser over årene (se blant annet denne bloggposten).

Ellsberg var nettopp en slik varsler, og bestemmelser om “rikets rikkerhet” ble forsøkt brukt mot både ham og mot pressen som han var kilde for. Tilsvarende bestemmelser har vi i dag i Norge i straffelovens kapittel 8. Forholdet mellom disse og ytringsfriheten er behandlet blant annet i NOU 2003:18 “Rikets sikkerhet”, særlig i punkt 6.2.3.5.

Forebygging og etterforskning av overtredelser av disse bestemmelsene ligger – naturlig nok – i kjernen av PSTs mandat, og som omtalt i kronikken min, gir politiloven § 17d meget vide fullmakter til hemmelig overvåkning og andre inngripende tiltak i forebyggende øyemed på dette området.

Det derfor innlysende at praktiseringen av henholdsvis reglene om rettmessig varsling, ytringsfrihet og pressens kildevern på den ene side, og reglene om rikets sikkerhet og PSTs fullmakter til å forebygge og forfølge handlinger som etter statens oppfatning, utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, står i et klart spenningsforhold til hverandre. Eksempelet om “The Pentagon Papers” illustrerer hvordan dette kan misbrukes.

At dette er en høyst aktuell problemstilling i dag, og at den tankegangen som førte til at USAs myndigheter grovt misbrukte hensynet til rikets sikkerhet på 1970-tallet, slett ikk er forlatt, fikk vi et ferskt eksempel på tidligere i denne uken.

“Varslerinformasjonsnettstedet” Wikileaks som tidligere har sørget for at dokumenter blant annet om ulovlig bruk av tortur som avhørsmetode overfor terrormistenkte, la nylig ut følgende, hemmeligstemplede, amerikanske etterretningsrapport – hvor Wikileaks’ virksomhet diskuteres, og hvor det fremgår hvordan amerikansk etterretning har vurdert og vurderer å stanse denne muligheten for varslere til å få ut informasjon anonymt.

For det første illustrerer flere avsnitt i rapporten hvordan amerikansk etterretning ganske aggressivt tenker på å benytte, ja, nettopp metoder som overfor Ellsberg, for å skape hva man kan kalle en “chilling effect”, for å skremme eventuelle varslere fra å gi ut informasjon via Wikileaks. Her er et eksempel:

“Web sites such as Wikileaks.org use trust as a center of gravity by protecting the anonymity and identity of the insiders, leakers, or whistleblowers. The identification, exposure, termination of employment, criminal prosecution, legal action against current or former insiders, leakers, or whistleblowers could potentially damage or destroy this center of gravity and deter others considering similar actions from using the Wikileaks.org Web site.”

Videre fremgår det at det vurderes hvilke tekniske muligheter som finnes for å “hacke” systemet, for å avsløre kildene m v, slik at ovennevnte metoder for å skremme folk fra å varsle kan anvendes:

“The obscurification technology[9] used by Wikileaks.org has exploitable vulnerabilities. Organizations with properly trained cyber technicians, the proper equipment, and the proper technical software could most likely conduct computer network exploitation (CNE) operations or use cyber tradecraft to obtain access to Wikileaks.org‘s Web site, information systems, or networks that may assist in identifying those persons supplying the data and the means by which they transmitted the data to Wikileaks.org.”

Hele rapporten bør leses, da den i det hele tatt avslører en ganske manglende respekt for hva som ble uttalt i New York Times Co v United States i sammenheng med Ellsberg-saken.

Så vel vår norske, militære etterretning – E-tjenesten – som vår sivile etterretning – PST – arbeider tett med amerikansk etterretning. Det er både selvfølgelig og erkjent. Det er imidlertid også bekymringsfullt, når man ser at de holdninger som preget skandalen i Ellsberg-saken, lever i beste velgående i dag. Én sak er at tilgang til all informasjon som lagres om norske borgeres kommunikasjon, i slike tilfeller som objektivt sett dekkes av PSTs fullmakter til å foreta hemmelig overvåkning og kommunikasjonskontroll (herunder innhenting av trafikkdata), lovlig kan innhentes også etter forespørsel fra blant annet amerikanske etterretning. En annen sak, som bør bekrymre, er at amerikansk ettererretning åpenbart ikke lar seg hindre av straffeprosessuelle begrensninger, når det gjelder å beskytte “rikets sikkerhet”; de er villige til å begå hva som ellers vil anses som regelrette datainnbrudd, for å avdekke hvem som er kilder for pressen og/eller organisasjoner som Wikileaks. Enhver database som inneholder slik informasjon – jf de enorme basene over trafikkdata som Datalagringsdirektivet krever, og som etter den norske regjeringens forslag skal ligge hos de enkelte teleselskapene og ISP’ene – vil derfor også være “fritt vilt” for slike, aggressive og paranoide etterretningstjenester som USAs . (Oppdatering 20/7-2010: Les Washington Posts kartlegging av omfanget av amerikansk etterretningsbyråkrati etter 9/11-2001).  Man kan bare tenke seg til hva andre, enda mindre demokratiske regimers etterretningstjenester eller ikke-statlige agenter, vil kunne ønske å gjøre med slike databaser…

Verden er altså ikke kommet lenger, når det gjelder reell beskyttelse av varslere og pressens kilder. Og skal man ved tvang innføre lagring av all vår kommunikasjon, slik regjeringen ønsker – er det derfor liten tvil om at alle fine formuleringer om ytringsfrihet, kommunikasjonsfrihet, varslervern og kildevern, ikke er verdt stort mer enn papiret de er skrevet på.

SKRIV UT (PRINT)

Previous Post
Leave a comment

6 Comments

  1. Datalagringsdirektivet – utlevering av trafikkdata som bevis i sivile saker | § UHURU
  2. Wikileaks og “cablegate”-lekkasjene – en demontrasjon av “chilling effect” | § UHURU
  3. Abnormal frihet?* | § UHURU
  4. Har du kommunisert med “feil” folk? | § UHURU
  5. Bare littegrann til…? – it’s wafer thin, monsieur.. | § UHURU
  6. Blogging, sosiale medier og anonyme varslere/systemkritikere | § UHURU

Leave a Reply