Norges Statsjuristforbund?

Da jeg i forrige uke – mildt sagt vantro – oppdaget at Norges Juristforbund (NJ), som fagorganisasjon for norske jurister fra både offentlig og privat sektor, uttrykkelig støttet sin paraplyorganisasjon Akademikernes høringsuttalelse som prinsipielt uttrykker seg positivt til implementering av Datalagringsdirektivet – sendte jeg umiddelbart en betinget utmelding til NJ. Det har flere (uavhengige) jurister gjort, uten at vi har noen organisert kampanje, og uten at jeg kjenner til hvor mange det gjelder. Kravet var at NJ måtte reservere seg mot Akademikernes høringsuttalelse, fordi det måtte være åpenbart at en konkluderende uttalelse – uansett innhold – ville være i konflikt med store deler av medlemsmassens rettsforståelse (store deler av NJs statsansatte jurister har ingen uavhengig stilling i forhold til sin arbeidsgiver – staten).

NJ organiserer som sagt jurister fra “alle leire”, og flere profesjonsorganisasjoner – så som Politijuristene, Dommerforeningen m v – har kollektivt medlemskap i NJ. Dessuten har NJ egne tillitsvalgte for blant annet offentlig sektor (eksempelvis NJ-stat) og privat sektor (NJ-privat). Tidligere hadde også vi som er medlem av Advokatforeningen kollektivt medlemskap i NJ. Av prinsipielle grunner , trakk imidlertid Advokatforeningen sitt kollektive medlemskap i fjor. Mange av oss som er advokater, forble personlige medlemmer – av begge organisasjoner. Men det er ingen tvil om at NJ etter at Advokatforeningens kollektive medlemskap opphørte, har fått en betydelig overvekt av statsansatte jurister i medlemsmassen, for ikke å si en avgjørende dominans – noe dette helt ferske organisasjonskartet illusterer godt. Nyvalgt leder i NJs hovedstyre f.o.m. medio mars 2010, er Curt A. Lier som har vært mangeårig leder av Politijuristene. Styrerepresentanten for NJ-stat er Jan Olav Frantsvold, nestleder i Politijuristene.

Så lenge NJ likevel er en fagorganisasjon for jurister hvis virke i det daglige spenner fra politijurister, via dommere til frittstående advokater, forventer jeg at eventuelle rettspolitiske utspill på vegne av NJ, reflekterer dette – ikke minst når det gjelder åpenbart kontroversielle saker som spørsmålet om den norske stat skal implementere en type lovgivning som Datalagringsdirektivet forutsetter – et tiltak som enhver opplyst og uavhengig juridisk instans ser på som et paradigmeskifte i forhold til vårt tradisjonelle etterforskningsprinsipp, jf blant annet ICJ-Norge og Advokatforeningen. Til og med Oslo Statsadvokatembeter sier dette utvetydig i sin høringsuttalelse:

“Det prinsipielt sett nye med datalagringsdirektivet er at private pålegges å lagre informasjon med det formål at politiet skal kunne anvende dette i etterforskning og eventuelle straffesak. Det er lite tvilsomt at dette utgjør et paradigmeskifte for politiet og påtalemyndigheten”

Og heri ligger sakens kjerne: Det prinsipielle og kontroversielle hovedspørsmålet er om man overhodet skal innføre en slik lagringsplikt overfor alle borgernes trafikkdata, uten annet formål enn som en preaktiv bevissikring i etterforskningsøyemed. Først hvis man svarer bekreftende på dette, blir det relevant å diskutere de mindre prinsipielle spørsmålene om lagringssikkerhet, vilkår for tilgang m m.

Derfor var det for så vidt betryggende, da NJs hovedstyre traff følgende vedtak som styrende for en høringsuttalelse fra NJ:

”Juristforbundet avgir uttalelse i saken. Styret ønsker at det skal utarbeides en balansert uttalelse der ulike interne synspunkter skal reflekteres. Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke. Sekretariatet klargjør Juristforbundets tilbakemelding.”

På bakgrunn av et slikt vedtak vil ethvert, alminnelig fornuftig menneske som fortolker det i sakens kontekst, legge til grunn av NJ ikke tar stilling til sakens prinsipielle hovedspørsmål, det vil si om man skal innføre Datalagringsdirektivet i det hele tatt.

Men så går det altså frem at NJ v/sin representant i Akademikerne likevel har ansett seg for å ha fullmakt til å støtte følgende hovedkonklusjon gjennom Akademikerne:

“Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad.”

Hva som har skjedd her, er i utgangspunktet ikke godt å si. Noen mulige alternativer er:

  1. NJs styre har satt seg utover sine fullmakter, og har ført medlemmene bak lyset
  2. NJs styre har glemt innholdet i sitt eget vedtak
  3. NJs styre har ikke glemt innholdet i sitt eget vedtak, men ikke har klart å tolke norsk språk korrekt
  4. NJs styre har tolket sitt eget vedtak korrekt språklig, men har ikke forstått rent juridisk hva som er det prinsipielle hovedspørsmålet forbundet med eventuelle implementering av Datalagringsdirektivet.

Når NJ på forespørsel i ettertid bekrefter at alternativene nr 2 og 3 er uaktuelle, står alternativene nr 1 og 4 tilbake – med forbehold for at det finnes alternativer som jeg ikke har sett (dog bemerkes at det i NJs etterfølgende rasjonalisering i forsvar mot kritikk, i den standardformulering som sendes ut til medlemmer som spør, skriver at NJ har “plikt til å ta [skal vel være “innta”, min anmerkning] standpunkt” – noe som vel ikke kan forstås som annet enn det fullstendig motsatte av hva som ovenfor siterte styrevedtak sa..).

Det kan i grunnen være det samme. Pinlig er det uansett – enten det dreier seg om maktmisbruk/feilrepresentasjon eller juridisk inkompetanse – eventuelt andre forklaringsalternativer.

En slik forening kan jeg uansett ikke representeres av. Min betingede utmelding ble pr definisjon ubetinget og effektiv fra det øyeblikk ovenstående ble bekreftet.

Jeg vil fortsette å jobbe med å arbeide både for mine klienters interesser som deres advokat, og for opprettholdelse av rettstaten og de grunnleggende demokratiske frihetene som jurist generelt. Dette er for så vidt ikke i strid med hva NJ også formelt gir uttrykk for å stå for, jf blant annet NJs Prinsipprogram 2008-2010 (for øvrig vedtatt da Advokatforeningen fremdeles hadde kollektivt medlemskap). Men både respekten for medlemsmassens heterogene karakter, som innebærer at ikke alle tjener statsorganene i sitt daglige, betalte virke, og NJs eget Prinsippprogram synes nå å være forlatt.

Et siste – helt uformelt – forslag fra meg som utenforstående til NJ, er å vedta navneendring; fra Norges Juristforbund til Norges Statsjuristorbund.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

3 Comments

  1. Til orientering har jeg på min meget forbausede henvendelse til NJ i dag mottatt følgende svar på epost:

    Hei

    Norges Juristforbund er en paraplyorganisasjon, som representerer jurister med ulike faglige interesser. Som sådan vil interessekonflikter oppstå. Datalagringsdirektivet er en sak som har satt mange følelser i sving og startet en stor offentlig debatt. Som høringsinstans i slike saker mener vi like fullt det er vår plikt å ta standpunkt. Høringen om datalagringsdirektivet har vært underlagt en grundig og demokratisk prosess i Norges Juristforbund og i Akademikerne. Akademikernes styrerepresentanter er valgt fra medlemsforeningene og tar beslutninger på vegene av fellesskapet. Norges Juristforbund er representert i styret og la vekt på følgende. Det skal være kriterier for tilgang til og bruk av dataene og at tilgang ikke gis uten domstolsbehandling. Lagringstiden skal være så kort som mulig. Personvernet skal veie tyngst i de tilfeller hvor det er vanskelig å skille mellom trafikkdata og innholdsdata.

    Prosessen munnet ut i det høringssvaret som nå er avgitt. Norges Juristforbund støtter høringssvaret, som et resultat av grundige demokratiske prosesser i egen organisasjon og i egen hovedsammenslutning.

    Den e-posten er sendt i forståelse med Generalsekretær Magne Skram Hegerberg

    vennlig hilsen

    Gry Hellberg Munthe
    utredningssjef/Director Research/Development

  2. Jon W-A

     /  April 14, 2010

    Ja, det er likelydende med det standardsvar som etterhvert har blitt sendt ut til alle som har bedt om redegjørelse. Legg merke til at det i e-postmeldingen står at NJs administrasjon nå sier at det er NJs “plikt å ta [skal vel være “innta”, min anmerkning] standpunkt”, mens det i styrevedtaket som definerte NJs kompetanse i forhold til en høringsuttalelse het at det i en høringsuttalelse “ikke kunne konkluderes entydig”. Her kan man virkelig lure på hva som har skjedd og hvor det har sviktet….

  3. Dag Kjetil Øyna,

    Svaret du fikk fra Norges Juristforbund var tilnærmet identisk de svarene jeg fikk da jeg kritiserte Tekna for sin støtte til DLD (med påfølgende utmelding).

    Svarene er så like at det ikke kan være en tilfeldighet. Jeg har en mistanke om at det er en veldig snever gruppe som har tatt beslutningen om støtte innenfor Akdademikerene (som Tekna også er en del av), og de har sammen blitt enig om et standardsvar til opprørte medlemmer.

Leave a Reply