APs bløff(?) om Datalagring

Fra Regjeringen og fra APs stortingsrepresentanter Helga Pedersen, Håkon Haugli m fl, har man fått høre gang på gang at ved eventuell implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett skal:

  • Bare politiet kunne få tilgang til trafikkdata (dog nevnes også Kredittilsynet)
  • Tilgang bare gis hvis det foreligger “skjellig grunn til mistanke” mot noen om straffbar handling
  • Det alltid foreligge kjennelse om tilgang fra en domstol

Dette er også gjentatt i Regjeringens høringsnotat.

At dette er feil, er påpekt blant annet i høringsuttalelsen til ICJ-Norge. Der påpeker vi at:

  • PST vil kunne få tilgang til trafikkdata i rent forebyggende øyemed, etter politiloven § 17d , jf straffeprosessloven § 216b – uten noe krav til mistanke overhodet, og, hvis PST mener at det haster, uten forutgående kjennelse fra retten.
  • Statlige organer og private parter vil kunne få tilgang til trafikkdata som bevis i alminnelige, sivile søksmål, i henhold til tvisteloven § 21-5, jf § 22-3.

Selv Oslo statsadvokatembeter påpeker forholdet til PST i sin høringsuttalelse, der det etterlyses en vurdering av  konsekvensene av PSTs tilgang  trafikkdata etter politiloven § 17d, dersom DLD implementeres i norsk rett.

Dette er en ganske dramatisk annerledes virkelighet enn den som Regjeringen og AP forsøker å selge inn til befolkningen – og det er altså direkte feil når det gang på gang gjentas at det det bare er politiet som får tilgang, og at det vil kreves skjellig grunn til mistanke mot noen om straffbar handling og forutgående kjennelse fra retten, før trafikkdata skal kunne utleveres til politiet.

Likevel fortsetter APs representanter – nå øyensynlig mot bedre vitende – å spre dette feilaktige budskapet til befolkningen. En av disse er stortingsrepresentant Håkon Haugli. Han debatterer – som flere av oss – flittig på Twitter. Jeg har flere ganger konfrontert ham med dette, uten at han har svart. Jeg gjenopptok denne diskusjonen i går, 22. april, da jeg så at han fortsatt forsikret folk om ovennevnte, feilaktige vilkår for utlevering av trafikkdata.

Jeg beskyldte ham for å unnvike kritiske spørsmål og for å bli stille (overse) spørsmål, hver gang han ble stilt til veggs. Jeg gjengir nedenfor nøyaktig hvordan denne delen av diskusjonen forløp:

Jeg:

“(D)ersom du vil diskutere,må du ikke bare bli stille hver gang noen stiller deg til veggs. Skal gi noen eks (forts)” (Twitter, 21. april kl 21:42)

“Du (og h.notatet) sier: Bare utlev v/”Skjellig grunn til mistanke”. FEIL. PST pol.lov § 17d og utlev etter tvistelov.Kommentar?” (Twitter, 21. april kl 21:52)

Haugli:

“Jeg gir uttrykk for mitt syn i en pågående debatt. Skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet må være regelen.” (Twitter, 21. april kl 21:54)

Jeg:

“Men når det ikke er det, hva da? Vil Ap fjerne PSTs tilgang etter politilov §17d? Og tvistelovens bevisregler? Ja eller nei?” (Twitter, 21.april kl 21:57)

Haugli:

“Mitt syn er at trafikkdata kun skal kunne brukes ved mistanke om alvorlig kriminalitet (ikke sivile saker).” (Twitter, 21. april kl 22:05)

Jeg:

“OK.Så du vil endre tvisteloven.Hva med politiloven § 17d jf strprl §216b bokstav d – skal tilgang ikke gis?” (Twitter, 21. april kl 22:11)

“Stille igjen? Gjentar: Vil du fjerne PSTs tilgang etter politilov § 17d – hvor tilg også kan fås u/rettskjennelse…?” (Twitter, 21. april kl 22:25)

Etter dette har jeg gitt Haugli fem purringer, senest i dag, 22. april kl 19:29 – og han har vært aktiv på Twitter i perioden, men har altså ikke villet svare på forholdet til PST. Men han har, som det fremgår ovenfor, faktisk sagt at han ikke vil akseptere utlevering i sivile søksmål – dette innebærer i så fall at han på dette punktet er uenig med sine partikolleger i Regjeringen. Det er interessant.

Men Haugli fortsetter likevel – overfor andre – å gjenta samme, feilaktige påstand. Som for eksempel i denne Twitter-meldingen i kveld til en annen person på Twitter:

“Vi må sikre at personvernet ivaretas gjennom domstolskontroll, krav til mistanke, krav til alvorlighetsgrad osv.” (Twitter, 22 april kl 19:08)

Haugli fortsetter å spre påstander som i beste fall kan karakteriseres som ekstremt villedende. I verste fall er det ren bløff – og med mindre han og de andre AP-representantene faktisk ennå ikke har forstått innholdet i det forslaget de kjemper for å få vedtatt – er det snakk om å bløffe bevisst, mot bedre vitende. Det kalles også løgn. (NB! Se oppdatering nedenfor – hvor det fremgår at Haugli antagelig bare ikke har visst bedre – og at han derfor ikke bevisst har bløffet)

OPPDATERING: I dag, 23. april, viser det seg via svar fra Håkon Haugli på Twitter, at han ikke har forstått at PST kan få tilgang til trafikkdata via politiloven § 17d, jf straffeprosessloven § 216b bokstav d (jf ovenfor). Så vidt jeg forstår ham, er han av den oppfatning at PST ikke bør kunne få ut trafikkdata på den måten, men at også PSTs tilgang skal være betinget av at det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold mot noen. Det vil innebære at PST ikke vil få tilgang til historiske trafikkdata i såkalt forebyggende øyemed. I så fall må Regjeringens foreliggende forslag endres på dette punktet. Hvorvidt Hauglis syn også er Regjeringens syn, er foreløpig uklart. Man må imidlertid forvente at såvel Regjeringen som APs stortingsrepresentanter, som i den grad har bidratt med påstander om sitt eget lovforslag, setter seg langt grundigere inn i de sentrale lovbestemmelsene som regulerer dette området.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

13 Comments

  1. Takk for fin oppsummering!

  2. Eg kan ikkje sjå anna enn at dette avkledande innlegget vil måtta prege framtidige DLD-duellar. Så viktig er det. Tusen takk.

    Du har nettopp demonstrert noko av det likaste med måten nettet kan gi makt til folk på. For å sitere vår medaktivist Anders Brenna: “Nettdebatten = samfunnsdebatten”. For eigen del vil eg føye til eit “kvadrert”.

    Gurimalla, kor eg elskar nettet.

  3. Du har helt rett at det er andre tilfeller hvor det kan skje at trafikkdata blir utlevert, men dette er ifølge norsk lov, som også gjelder idag.

    At man skal argumentere imot DLD ved å påpeke at PST vil kunne få tak i trafikkdata – det samme som idag – skjønner jeg meg virkelig ikke på.

    Hvis politiet ber Netcom om å utlevere trafikkdata idag, kan de velge å gjøre det hvis de vil. Det finnes ingen lovpålagte krav om at politiet må bevise noe som helst – idag – før de får utlevert trafikkdata.

    Hvorfor har det ikke blitt ramaskrik over dagens utleveringssituasjon, når det nå blir det med DLD – selv om DLD vil innebære en strengere policy enn idag???

    Det er i beste fall et hyklerisk argument imot DLD.

  4. @George fordi DLD involverer lagring av mye mer data enn tidligere i tillegg til den forlengede lagringstiden. Dette gjør at man kan lese vanvittig mye mer ut av DLD-dataene enn dataene tilgjengelig pr i dag. Dette gjelder både mobildata og internettdata, men spesielt det siste.

  5. George: Poenget er at det argumenteres for DLD med at slik tilgang IKKE vil finnes, når det faktisk vil det.

    Du henger deg uansett litt for lett opp i dagens situasjon. At “det gjøres jo i dag, DLD utvider bare bittelitt” , er et supert argument for å gradvis utvide lagringen og tilgangen i det uendelige. Det vil alltid være saker der man var litt for sent ute med å samle inn trafikkdata, eller at en potensielt nyttig datatype ikke er lagret.

    Kripos sier jo da også at “idealet” for dem er evig lagring, altså sletteforbud.

    Dessuten er det en stråmann å si at DLD er nødvendig fordig dagens regelverk er hullete. Det er riktigere å si at regulering trengs, ikke at DLD trengs.

  6. Først vil jeg si at jeg mener det tjener debatten å unngå begreper som løgn og bløff. Akkurat som man bør unngå retorikk som trekker inn STASI eller snakker om at Norge blir en “frihavn for kriminelle”. Begrepsbruken kommer i veien for den gode debatten.

    At problematikken rundt Politilovens § 17 d ikke er belyst i høringsnotatet, behøver ikke å bety at den endelige stortingsproposisjonen ikke vil ta hensyn til tema. Noe av poenget med en høring jo nettopp å få belyst problemstillinger som ikke allerede er vurdert. Nå er det kommet inn høringsuttalelser som peker på det, og jeg tolker Hauglis svar dithen at en endelig St.Prop faktisk vil inkludere forslag om endring av lovverket her.

    Nå er ikke en slik innskrenking av politiloven nødvendigvis noe argument for innføring av DLD, for meg personlig forandrer det veldig lite.

  7. Jeg har selv stilt spørsmål til både Håkon Haugli og Fredrik Mellem uten å få svar. Når de først engasjerer seg i debatten hadde det vært fint om de ville ta hele debatten og ikke bare delta i den delen de selv føler seg komfortable med.

  8. Jeg la inn en kommentar til Helga Pedersen sitt blogginnlegg om DLD for en uke siden. Den er fremdeles ikke “godkjent”. Hun velger glatt å ignorere de som er kritiske til hennes egne meninger – og dermed kan sette hun selv i et dårlig lys, tydeligvis.

    http://helgapedersen.vgb.no/2010/04/22/frp-pa-feil-side/

    Som en liten side-kommentar så ser man av “Stikkord”-boksen på siden hennes, at det hun elsker aller mest å snakke om – det er FrP. Viktig av en nestleder å kritisere alle andre – i stedet for å forsvare og argumentere for egne standpunkt, tydeligvis.

  9. …jeg har også prøvd å legge inn svar, men er heller ikke godkjent…

    Mitt poeng er som følger:
    Mye informasjon + mange aktører = misbruk av persondata

  10. Oppdatering: Håkon Haugli skriver i http://www.dagsavisen.no/meninger/article487621.ece , denne helgen:

    “Verken politi, domstoler eller andre vil få se trafikkdata – med mindre det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling”

  11. Hei du, Sus! Håkon Haugli er så vidt jeg vet politiker og advokat; og hva han sier stoler du på? Troskyldigheten har åpenbart ingen grenser!

  12. Jeg burde skulle nok ha vært litt tydeligere på hvorvidt jeg mente “her har du en pålitelig kilde”, eller “fyren gir seg ikke, kan du klaske til ham litt ekstra?”.

    Det tok jo bare et par dager før Storberget fant ut at kravet om straffbarhet gav politiet alt for få “verktøy” i kampen mot avskummet som begår krimin… eh … vent litt, mot avskummet som ikke har gjort noe galt. (Ble det riktig nå?)

  1. Propagandaminister uten ryggrad « Norske forhold

Leave a Reply