EU-parlamentet vil utvide datalagringsdirektivet?

Som forklart i blant annet høringsutalelsene fra IKT-Norge, UiO v/Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet og NTNU, inneholder datalagringsdirektivet mange “hull” med hensyn til internettbaserte kommunikasjonstjenester som ikke dekkes – herunder tjenester som Skype, chatte-funksjoner på sosiale medier m v. Noe som innebærer at mange av de kriminelle man søker å ramme, naturlig vil gå over til å benytte slike tjenester for å unngå at kommunikasjonen deres registreres og lagres.

Slik har logikken og utviklingen alltid vært, når politi og justismyndigheter har ønsket utvidede metoder for overvåkning, avlytting og annen kommunikasjonskontroll. Stadig mer inngripende politimetoder “jager” de kriminelle over i andre måter å kommunisere på.

Man kan for eksempel se argumentasjonen fra Politiets fellesforbund om nye politimetoder, mai 2005, da de ville få adgang til å bedrive romavlytting i private hjem. Da var kontroll med bruk av telefoner ikke lenger effektivt, fordi – ble det hevdet – de organiserte kriminelle visste om politiets mulighet for å avlytte. De planla derfor kriminaliteten sin ansikt til ansikt, i private boliger. Derfor måtte romavlytting tillates… (At deler av denne lovendringen var grunnlovstridig, brød verken regjeringen eller Stortinget seg om den gang – men etter to uavhengige betenkninger fra jus-professorer, ble disse delene “suspendert” i fjor).

Nylig avleverte Metodekontrollutvalget sin NOU 2009:15 “Skjult informasjon – åpen kontroll”, om evaluering av slike og andre politimetoder. Der foreslås det at politiet skal få adgang til såkalt “dataavlesning”, som vil si fjernovervåkning av aktivitet på blant annet private pc’er (gjennom innstallering av  “spyware”). Hvorfor? Jo, fordi de kriminelle har begynt å bruke krypteringsprogrammer når de sender e-post. Derfor vil politiet ha mulighet til å lese hva som skrives før det overhodet sendes – noe som innebærer at det rent faktisk vil gis innsyn i aktivitet og skriving som kanskje aldri blir sendt. Dette berører derfor ikke bare kommunikasjonsfriheten, det berører selve tankefriheten.

Vel, slik fungerer kontrollspiralen – og politikerne vedtar inngrep etter inngrep i privatsfæren, i håp om at en dag vil de få kontroll…

Datalagringsdirektivet er slik sett bare nok et eksempel – men prinsipielt et langt grovere et, fordi det rammer hele befolkningen, helt uavhengig av noen konkret etterforskning. Vi snakker om et massebevissikringstiltak i alles elektroniske kommunikasjonsdata, hele tiden. Men, som nevnt, det dekker slett ikke alle kommunikasjonsformer og kommunikasjonsnett.

Derfor vil utvidelser bli forslått – slik de alltid blir, når politikerne først åpner en ny dør.

I Norge har for eksempel Høyres stortingsrepresentant Arve Kambe ifølge intervju gjengitt i Nationen, allerede før direktivet er vedtatt innført her, tatt til orde for at det må utvides til å omfatte chat på Facebook m v (uten at han har redegjort for hvordan det skal foregå).

I EU har nylig 324 EU-parlamentarikere støttet en oppfordring om å utvide datalagringsdirektivet til å omfatte bruk av søkemotorer på internett, formodentlig for å kunne fange opp folk som søker etter ulovlig materiale, så som barneporno. (Jeg ble gjort oppmerksom på denne av Mark Klamberg, doktorand ved Stockholms Universitet). Slik lyder oppfordringen:

“Europaparlamentet uppmanar rådet och kommissionen att genomföra direktiv 2006/24/EG och att utvidga det till att omfatta sökmotorer så att barnpornografi och sexuella trakasserier över nätet kan bekämpas på ett snabbt och effektivt sätt.”

Menes det virkelig at alle borgeres søk på tjenester som Google og lignende, skal tvangsregistereres og lagres, med tanke på bruk som fremtidig bevis? Hvordan de har tenkt, vites ikke. Poenget er at det tenkes på utvidelser. Det er slik det alltid har vært.

Denne utviklingen illustrerer hvorfor det er essensielt å trekke grensen før datalagringsdirektivet. Vi må holde fast på det grunnleggende strafferettslige prinsipp i en liberal rettsstat; at bevissikring i borgerenes private kommunikasjon er noe staten og politiet først kan gjøre når det er relevant i en konkret etterforskning (etterforskningsprinsippet). Hvis man aksepterer logikken i datalagringsdirektivet, bryter man denne grensen – og da er det ingen prinsipielle argumenter igjen som hindrer en videre utvikling, hvor stadig mer av vår kommunikasjon og våre bevegelser vil kunne bli gjenstand for kontinuerlig, systematisk tvangsregistrering for politiformål.

En kontrollspiral som fører oss lenger og lenger vekk fra den liberale rettstat, og nærmere og nærmere politistaten – fordi prinsippløse politikere, som blant andre vår justisminister, Knut Storberget, ikke vil si nei til politiets ubegrensede ønsker/krav, og derved risikere å fremstå som mindre “handlekraftig” i kriminalitetsbekjempelsen.

Mer om hvorfor disse prinsippene er grunnleggende viktige å holde fast ved i en liberal rettsstat, og hvorfor datalagringsdirektivet derfor krenker menneskerettighetene, kan du lese om i flere tidligere innlegg på denne bloggen (se under “Hovedarkiv”). Du kan også lese høringsuttalelsen til Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling (ICJ-Norge).

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

13 Comments

  1. Nok et bra innlegg.

    De små skritt mot et totalitært samfunn…

    Vi må ikke sove!

  2. Punkt 2 i “Written Declaration 29” sier at underskriverene “Asks the Council and the Commission to implement Directive 2006/24/EC [Datalagringsdirektivet] and extend it to search engines”. I etterkant har den ene av forfatterene, Tiziano Motti, gått ut med en “clarification” der han skriver: “For the sake of avoiding technicalities, I have simply indicated in the text of the Declaration the wording ‘search engines’, but it is in no way aiming or identifying the willingness of including ‘any research made through the search engines’.” I et intervju (“Jag vill inte spara sökningar på Google”, på europaportalen.se) sier Motti at forslaget retter seg mot “content providers”. I samme intervju framgår det at hr. Motti ikke har det minste begrep om hva en “content provider” er. Han er såpass uklar at man skal være varsom med å spekulere om hva han mener, men det virker som han ønsker å innlemme i Datalagringsdirektivet det som EU liker å kalle “leverandører av informasjonssamfunnstjenester”, muligens også utvidet til å omfatte blogger og såkalte “sosiale nettsteder”.

    Selv om det altså er høyst uklart hva representanten Motti egentlig vil lagre, så dreier det seg om ting som etter alle rimelige tolkninger faller utenfor hva det vil være rimelig å lagre i et demokrati.

    “Deklarasjonen”, slik det foreligger, både med og uten Mottis “clarification”, er etter min mening hinsides Nord-Korea. Likevel har altså den samlet 324 underskrivere i EUs høyeste folkevalgte organ: EU-parlamentet. (Nå er nevnte organ riktignok en tulleforsamling uten noen reell politisk makt – det er noe så merkelig som et parlament der parlamentarikerene ikke har lov til å fremme forslag, men må nøye seg med å “spørre” Rådet og Kommisjonen om de vil foreslå ting.)

    Representanten Motti fra Italia skal ha takk for at han vil dele sine tanker med oss. Av og til i debatter om Datalagringsdirektivet har jeg forsøkt å bringe muligheten for funksjonsutglidning på bane. Dette har som regel blitt kontant avvist som utenkelig. Nå har Tiziano Motti, med følge av 324 folkevalgte i EU-parlamentet, tenkt det utenkelige.

  3. Jon W-A

     /  June 24, 2010

    Ja, på mange måter er det en gavepakke til debatten. Dette illustrerer 1) at formålsutglidning ikke er en teoretisk risiko, det er nærmere en naturlov, 2) politikere med “gode hensikter” vet meget lite om den teknologiske virkelighet de forsøker å regulere og 3) at politikerne overhodet ikke har prinsipielle grenser som styrer hva de ønsker å vedta av inngrep i demokratiske friheter, så lenge de fremstår som handlekraftige overfor den store majoritet.

    Takk, Motti!

  4. Apropos formålsutglidning: Jeg leste noen av EU-landenes erfaringer med datalagring. (se link http://tinyurl.com/24mvq7x – nedovert på siden), og tar et par eksempler derfra:
    Danmark skriver at det er mulig at der må/kan skje en utvidelse av type data som vil lagres, og Finland ser det som en ulempe at lagret data ikke skal kunne benyttes til annet enn hva det var tiltenkt (seriøs kriminalitet), i og med at dataene allerede er lagret.

    Et annet spørsmål jeg stiller meg, er hva som virkelig blir lagret. I den danske tilbakemeldingen (punkt 1.A.1.e.5) finner jeg ordlyden “transmission protocol” (for sending + receiving port number) – sammen med “….concerned with the initiating and concluding package of an internet session”.
    Jeg er ikke overbevisst om at ikke dette gir mere informasjon enn hva brukerne tenker(?) – da dette også vil kartlegge kobling mot en webserver (om enn ikke innholdet av URL’en (lenken) lagres. Men ordlyden er noe upresis…

  5. Har du sett denne
    http://www.statewatch.org/analyses/the-shape-of-things-to-come.pdf og denne
    http://edri.org/edrigram/number8.14/google-nanny-ep .
    Den første viser veiern, den siste er en kamuflert variant av “fornuftig filtrering”…

    PS: Kan du nåes på mail?

  6. Jon W-A

     /  July 20, 2010

    Beklager, jeg har vært i feriemodus, uten tilgang på administrasjonssiden på bloggen… Du kan nå meg blant annet på jon@uhuru.biz

  7. En liten komentat til hva som registreres når du søker på google. If nettleseradressen viser google hva du har søkt på, dermed blir alle søk på google lagret etter DLD.
    Eksempel et søk på dld å emk:client=ubuntu&channel=fs&q=dld+emk+&ie=utf-8&oe=utf-8

  8. Beklager kom borti sendeknappen.
    Det jeg ville vise er at i nettleseradressen viser den : jeg bruker ubuntu som operativsystem, bruker mozilla firefox, søkte på dld+emk, å hvilket språk å tegnsetting jeg bruker.
    Så sammendraget er at alt du søker på blir lagret etter dagens verson av DLD.

  1. Propagandaminister uten ryggrad « Norske forhold
  2. Floken i nettet: Hvem er redd for storebror?
  3. Statsadvokatens rettsstatlige uføre | § UHURU
  4. En “finte” fra regjeringen? NAV får “fri” tilgang til trafikkdata. | § UHURU
  5. | § UHURU

Leave a Reply