Får de nye påstandene om bevisjuks i Treholt-saken rettferdig behandling?

I den nylig utgitte boken Forfalskningen, påstås at et av hovedbevisene mot Treholt i den del av dommen mot ham som gjaldt spionasje til fordel for Sovjetunionen, det såkalte “pengebeviset” var fabrikert av Politiets Overvåkningstjeneste (POT). Hovedoppslaget i media om dette kom i Aftenposten 9. september.

Når disse påstandene og deres grunnlag skal vurderes av påtalemyndigheten som grunnlag for en eventuell gjenopptagelse av saken, utfordres rettsstaten på flere punkter.

For det første oppstår spørsmålet om det finnes noen i påtalemyndigheten som kan anses som habile til å foreta denne vurderingen.

Reglene om påtalemyndighetens habilitet finnes i straffeprosessloven §§ 60 og 61, som lyder:

§ 60. En tjenestemann som hører til påtalemyndigheten eller handler på vegne av denne, er ugild når han står i et forhold til saken som nevnt i domstolsloven § 106 nr. 1-5. Han er også ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særlig gjelder dette når ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er en tjenestemann ugild, anses også hans underordnede ved samme embete ugilde, når ikke hans nærmeste overordnede bestemmer noe annet.

§ 61. Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Når en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han snarest mulig forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. Dersom det er reist spørsmål om riksadvokatens ugildhet, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild.

Tjenestemann som anser seg som ugild, skal snarest mulig gi sin nærmeste overordnede meddelelse om dette.

Når en tjenestemann er ugild, avgjør hans nærmeste overordnede hvordan saken skal behandles videre.

Selv om en tjenestemann er ugild, kan han ta slike skritt som ikke uten skade kan utsettes og ikke kan overlates til en annen.

Også Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 om rettferdig rettergang inneholder krav til habilitet hos påtalemyndigheten.

Problemet i saken oppstår fordi vår nåværende Riksadvokat, Tor-Aksel Busch,  selv – vår øverste påtalemyndighet – i sin tid var aktor i Treholt-saken. Det var for såvidt også den som han foreløpig har utpekt til å vurdere påstandene, førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. (Statsadvokat Stein Vale, som også har vært involvert i saken, og som først ble utpekt til å jobbe sammen med Qvigstad, har idag selv trukket seg, jf oppslag i Aftenposten.)

At Busch (og Qvigstad) i sin tid opptrådte som aktorer i saken, innebærer selvfølgelig ikke at de dermed uten videre er inhabile til å behandle senere spørsmål om gjenopptagelse av samme sak. Hvis spørsmålet om gjenopptagelse ble reist på grunn av at det var kommet frem helt nye bevis i ettertid, som var ukjente den gang og som overhodet ikke var gjenstand for vurdering, ville det for eksempel være uproblematisk for de samme påtalejuristene å vurdere betydningen av dem for en eventuell gjenopptagelse.

Det spesielle i saken nå,  er at det er reist spørsmål om bevis som faktisk kom fra politiet (POT) den gang, og som nettopp Busch og Qvigstad fremla i retten, er rene forfalskninger. De spørsmålene som reises er jo blant annet om man  av bildene selv, kombinert med annen kunnskap som var tilgjengelig den gang, kan se at de umulig kan ha vært tatt i Treholts leilighet under ransakingen, som påstått og som lagt til grunn av både aktorene og av domstolen i 1985. Det kan derfor, nå i ettertid, dersom det viser seg at det er hold i påstandene i boken, reises spørsmål om ikke påtalemyndigheten den gang selv burde ha stilt spørsmål ved bevisets ektehet.

Dette perspektivet alene gjør at man kan se at det ligger en potensiell egeninteresse – om enn ubevisst – hos både Busch og Qvigstad i å ikke finne hold i påstandene om forfalskning av beviset. I tillegg kommer at det var flere andre forhold omkring pengebildebeviset som var kontroversielle. Man behøver altså ikke trekke inn spørsmålet om en eventuell forfalskning var kjent også for aktoratet den gang – selv om det kan bli et tema. Det er nok å trekke inn spørsmålet om aktoratet burde ha vært mer kritiske til bevisets beskaffenhet – det er nemlig aktoratets plikt å være like kritisk til bevis som kommer fra politiet, som til bevis som kommer fra siktede eller andre.

Kjernen i habilitetsreglene er nettopp om det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet.

Dette har med andre ord intet å gjøre med hvordan man oppfatter Buschs (eller Qvigstads) generelle dyktighet eller integritet ( som Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle synes å tro, når han på lederplass 13. september mener at Qvigstad utvilsomt er habil). Det dreier seg om hvorvidt offentligheten kan ha tillit til at Busch/Qvigstad vil kunne vurdere de nye påstandene og deres grunnlag objektivt, uten overhodet å skjele til konsekvensene for sin egen anseelse, dersom det skulle vise seg at at bevisene var forfalsket.

Jeg har vanskelig for å se at man kan svare bekreftende på dette.

Og hvis Busch selv anses som inhabil, innebærer det at ingen andre i påtalemyndigheten er habile, fordi han er alle andre påtalejuristers overordnede, jf § 60 annet ledd (ovenfor).

I så fall må det utnevnes en setteriksadvokat som kan opptre som påtalemyndighet. Dette må da være en uavhengig jurist, som eventuelt selv velger ytterligere uavhengige jurister til å bistå seg.

Denne saken fortjener at man vurderer dette alvorlig.

Da får man kanskje også en påtalemyndighet som reiser det betimelige spørsmål om det er forsvarlig at PST (POTs etterfølger) allerede er i gang med å kalle inn tidligere involverte tjenestepersoner – herunder dem som eventuelt er ansvarlig for straffbar bevisforfalskning – til “samtaler”….

Bukken-og-havresekken-fenomenet kommer på spissen når det gjelder saker med utspring i De hemmelige tjenester, hvor offentligheten ikke får del i alle sider av saken. Det er fremdeles deler av den opprinnelige rettssaken som er unntatt offentlighet. Da blir habilitets- og rettsikkerhetsmomentene desto viktigere.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

2 Comments

  1. Tweets that mention Får de nye påstandene om bevisjuks i Treholt-saken rettferdig behandling? | § UHURU -- Topsy.com
  2. Nå bør Riksadvokaten vike sete i Treholt-saken, før all tillit brytes ned | § UHURU

Leave a Reply