Nå bør Riksadvokaten vike sete i Treholt-saken, før all tillit brytes ned

14.09.10 stilte jeg spørsmål ved om påstandene om bevisforfalskning i Treholt-saken ville få en rettferdig behandling – og jeg begrunnet nærmere hvorfor Riksadvokaten burde erklære seg inhabil i behandlingen.

I Aftenposten i går fremkom at nok en anonym, tidligere POT-tjenestemann bekrefter opplysningene om bevisforfalskning. I tillegg til å bekrefte påstandene om bevisforfalskning, forteller denne kilden om langvarig videoovervåkning av Treholts leilighet.

Dette vil i så fall ha vært både ulovlig og straffbart i seg selv. Det fantes ikke lovhjemmel for romavlytting den gang. Det fikk man ikke før i 2005, som en del av “terrorpakken”.

Nå reiser noen spørsmål om aktorene den gang, som normalt vil ha hatt tilgang på alt etterforskningsmaterialet, kjente til slik romovervåkning. Til dette svarer førstestatsadvokat Qvigstad (som Riksadvokat Busch altså har utpekt til å vurdere påstandene om bevisforfalskning) på vegne av både seg selv og Busch, til Aftenposten i dag:

Jeg har ikke hørt om dette, det har heller ikke Busch.

Det kan godt medføre riktighet, men poenget er at saken nå har fått en vending som gjør at offentligheten naturlig nok begynner å stille spørsmål om hva aktorene den gang, Busch og Qvigstad, eventuelt visste om disse delene av etterforskning, dersom påstandene er korrekte.

Med andre ord tvinges Busch og Qvigstad nå til å svare for sin egen rolle hele tiden. Det må være åpenbart at en slik situasjon – uansett hvor korrekt de måtte ha opptrådt den gang – er uforenlig med rollen som uavhengig påtalemyndighet i vurderingen av de samme påstandene.

Hvis ikke Riksadvokaten snarlig erklærer seg inhabil, slik at man får en setteriksadvokat som kan håndtere denne saken videre, risikerer man at tilliten til våre justismyndigheter svekkes på en måte som blir vanskelig å gjennomrette. I denne saken er tilliten allerede tynnslitt.

SKRIV UT (PRINT)