Kinesiske speilbilder – gir våre egne handlinger skyts til Kinas behandling av Liu Xiaobo?

I Dagbladet 10.11.2010 hevdet Kinas ambassadør til Norge, Tang Guoqiang, i kronikken “Hvem er Liu Xiaobo?” at kinesiske myndigheters straffeforfølging av årets Nobelpris-vinner, Liu Xiaobo, var helt legitim og i samsvar med Vestens egne prinsipper om begrensninger i ytringsfriheten begrunnet i hensynet til rikets sikkerhet og offentlig ro og orden.

Hans argumentasjon bygger selvsagt på en pervertert forståelse og anvendelse av disse prinsippene. Men finnes det likevel noen poenger i hans kronikk? Ikke poenger som på noen måte forsvarer Kinas manglende respekt for ytringsfrihet og andre sivile og politiske rettigheter, men poenger som oppfordrer til selvrefleksjon hos oss?

Ja, mener jeg – og dette har jeg begrunnet nærmere i en kronikk i Dagbladet i dag: “Kinesiske speilbilder“.

Det er derfor kanskje ikke så merkelig at vår egen utenriksminister, Jonas Gahr Støre, eller andre vestlige myndigheters representanter, synes noe forsiktige i sin kritikk av systematiske menneskerettsbrudd i Kina og en del andre land i verden. Man sitter i økende grad i et glasshus.

Enkelte av de utviklingstrekk i vår egen del av verden som jeg tar opp i kronikken i Dagbladet, er utdypet i tidligere artikler på denne bloggen. Her er lenker til noen av dem:

Abnormal frihet

Abnormal frihet II – overvåkning og varslere i 2010

Statsgutten som ville være en av Statsgutta

SKRIV UT (PRINT)

Leave a Reply