Datalagringsdirektivet for fall i EU?

by Jon W-A | January 21, 2011 1:52 PM

Som jeg skrev i Aftenposten 28/11 i fjor[1] (se bloggversjon med lenker i teksten[2]), er datalagringsdirektivets videre skjebne i EU høyst usikker. Motstanden er økende i flere land, og særlig i Tyskland, som siden mars i fjor står uten datalagring i det hele tatt, etter forfatningsdomstolens dom.

Den seneste utviklingen i Tyskland – og nå også  i Brüssel – tyder på at hele kravet om vilkårlig, systematisk massetvangslagring av kommunikasjonsdata kan bli opphevet i revisjonen av direktivet, dog slik at lagring av brukeridentitet bak IP-adresser vil lagres.  Dette er beskrevet blant annet i to nye artikler i nettutgavene til henholdsvis avisen Die Welt[3] og tidsskriftet Der Spiegel[4].

Der fremgår det at den tyske justisministerens forslag om å erstatte datalagringsdirektivets krav, med en eller annen form for mer målrettet adgang til å fryse antatt relevante data som ledd i konkrete politisaker, høster støtte fra EU-kommissæren for fundamentale rettigheter, Viviane Reding, som blant annet har ansvar for beskyttelse av personvern og ytringsfrihet i EU. Reding uttaler til Die Welt at dette er et “første skritt i riktig retning”. I Der Spiegel kommenteres EU-kommissærens støtte til utspillet som lite overraskende, idet det vises til at også i Brüssel står direktivet på “vippepunktet”.

Dette bekrefter ytterligere hva jeg skrev i fjor høst, og det illustrerer at Stortinget i Norge ikke bare bør stå ganske fritt med hensyn til EØS-avtalen, i sitt valg i dag. Stortinget bør rett og slett innse at det mer enn fem år gamle direktivet som nå forsøkes presset gjennom med et eventuelt knappest mulig stortingsflertall, i strid med alle advarsler fra uavhengig fagekspertise, er et stort feilgrep som verken vil overleve en rettslig prøving eller videre politisk behandling i EU.

Stortinget bør nå sørge for å tilpasse og innføre de positive og nødvendige tiltakene i regjeringens lovforslag om innskjerping av hvem som kan få tilgang til eksisterende data og vilkårene for tilgangen, herunder innføring av domstolskontroll. Disse tiltakene har som omtalt (flere ganger) tidligere[5] ingen sammenheng med selve datalagringsdirektivet, og ble anbefalt innført allerede i 2009 av Metodekontrollutvalget.

Den eneste delen av direktivet som bør kunne vurderes innført på visse vilkår, er plikt til å lagre opplysninger om hvilken abonnent som disponerte en dynamisk IP-adresse på et gitt tidspunkt. Dette er en type opplysning som skiller seg prinsipielt fra øvrige opplysninger (trafikk- og lokasjonsdata) som innebærer total kartlegging av alle borgernes nettverk, kommunikasjonsmønstre og fysiske bevegelser. Hvilken abonnent som står bak en IP-adresse er på mange måter mer sammenlignbart med tilsvarende opplysning om et telefonnummer, og med hensyn til kriminalitet hvor selve den kriminelle handlingen begås på nett (eksempelvis opplasting av overgrepsbilder), kan dette ofte være eneste spor etter gjerningspersonen.

Det er å håpe at Stortinget nå løfter blikket fra  komitébordflaten og det utdaterte feilgrepet av en direktivtekst fra 2005, og ser hvor landet ligger i 2011.

Noter - lenker i teksten
  1. Aftenposten 28/11 i fjor: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3924900.ece
  2. bloggversjon med lenker i teksten: http://www.uhuru.biz/?p=487
  3. Die Welt: http://www.welt.de/politik/deutschland/article12215250/EU-Kommission-unterstuetzt-deutsche-Justizministerin.html
  4. Der Spiegel: http://www.spiegel.de/netzwelt/netzpolitik/0,1518,740109,00.html
  5. omtalt (flere ganger) tidligere: http://www.uhuru.biz/?p=510

Source URL: http://www.uhuru.biz/?p=541