Et spørsmål om tillit

I et forsøk på å fremstille det grunnleggende, prinsipielle dilemmaet forbundet med regjeringens forslag om å innføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett, skrev Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling v/undertegnede og Advokatforeningen v/leder for foreningens menneskerettsutvalg, advokat Mette Yvonne Larsen, en felles kronikk: “Et spørsmål om tillit”,  publisert i Bergens Tidende i går, 24/1-2011.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

1 Comment

  1. Lykkja

     /  January 25, 2011

    Veldig bra innlegg. Det er ganske interessant å se på hvordan jurister og politikere på høyeste nivå ser ut til å ha problemer med å forstå poenget med grunnlovens prinsipper. Det er for meg en gåte hvordan noen greier å være usikre på om man skal innføre datalagringsdirektivet. Dette går jo på prinsipper som er å betrakte som grunnpillarer for alle demokratiske samfunn. For å ta en analogi: enten så er man gravid eller så er man ikke gravid. Man kan ikke bestemme seg for å være litt begge deler.

    Det er helt tydelig at mange av forsvarerne av Datalagringsdirektivet ikke argumenterer innenfor rammende av den liberale rettsstaten. Det er helt greit å være for en politistatlig organisasjon av samfunnet. Jeg er ikke imidlertid ikke interessert i å erstatte rettstatlige prinsipper med politistatlige prinsipper, derfor så er jeg imot Datalagringsdirektivet.

    At Arbeiderpartiet og kanskje Høyre nå driver dette igjennom er å sammenligne med at Fremskrittspartiet hadde gått over fra å være et ikke-rasistisk parti til å slå følge med Europas rasistiske høyrepartier. I Norge så ville det at Frp gikk over til å være rasistisk vært det samme som å gi avkall på “norskheten” som Max Manus og de andre hjemmefrontkjemperne stod for, og partiet ville bli marginalisert som et lite filleparti langt ute på høyre side.

    Arbeiderpartiet (og evt. Høyre) risikerer nå det samme ved å gå inn for DLD. Dette er ikke å skyte seg i foten, det er å skyte seg i hjertet. Det kan likevel gå bra, i USA så finnes det knapt en eneste ideolog igjen i det republikanske partiet, men de klarer seg godt med grasrot-kampanjer som Tea-party bevegelsen anført av Sarah Palin. I disse kretsene så teller det positivt å ikke ha vært i utlandet eller kunne så mye geografi. Om Norge ligger i Afrika eller Europa spiller ingen rolle for dem.

    Hvis jeg skal tippe, så tror jeg at for Høyres del så er partiet allerede skadet så de kan like godt hjelpe Arbeiderpartiet over denne kneika. Det blir uansett det siste vi av disse to partiene som har dominert i forrige århundret, annet enn som to små partier. Nordmenn er kanskje litt trege, men når de skjønner tegninga så vet de hva som er klokt å satse på, tror jeg.

Leave a Reply