PST argumenterer selv best mot datalagringsdirektivet

I dag offentliggjorde Politiets sikkerhetstjeneste – PST – årets versjon av tjenestens årlige trusselvurderinger  “Åpen trusselvurdering 2011”.

Når man leser de avsnitt i vurderingen som beskriver hvilken trussel blant annet fremmede makters etterretningsvirksomhet rettet mot Norge utgjør, herunder med hensyn til digital informasjon norske databaser, er det ikke bare en gåte, men en regelrett selvmotsigelse at blant andre PST kan påstå at innføring av datalagringsdirektivet er uproblematisk for borgerne.

Les selv:

Flere staters etterretningstjenester er aktive i Norge. Disse tjenestene retter primært sin aktivitet mot forsvars- og sikkerhetsspørsmål, olje- og gassektoren, høyteknologi samt egne eksilmiljøer.  Ved å forsøke å påvirke norske myndigheters beslutninger og å innhente skjermingsverdig informasjon, understøtter etterretningstjenestene sitt eget lands nasjonale interesser innenfor de aktuelle områdene. Ofte skjer dette på bekostning av norske interesser. Etterretningstjenestene viser i tillegg økende interesse for og kapasitet til å utnytte de mulighetene cyberetterretning   gir for informasjonsinnhenting og potensiell sabotasje mot vårt digitaliserte samfunn.

Internasjonalisering av norsk næringsliv og forskningsmiljøer samt tjenesteutsetting av oppgaver til andre land innebærer at flere aktører, på stadig flere steder, får tilgang til skjermingsverdig informasjon. Stadig mer av norsk internasjonalt samarbeid skjer i land vi vet bruker sine etterretningstjenester til å fremme eget næringsliv. Etterretningstjenestene vil forsøke å utnytte den jevnlige kontakten med norske aktører for å få tilgang til den informasjon som skaper norske konkurransefortrinn. Norske bedrifter og forskningsmiljøer uten forutgående erfaring med å operere i disse landene, kan komme til å stille uforberedt i møte med slike utfordringer. Mest utsatt er bedrifter som produserer verdensledende teknologi, særlig energirelatert teknologi og teknologi som kan tenkes å ha en militær anvendelse.

IKT og Internett er en integrert del av oppgaveløsningen i norsk arbeidsliv. Informasjon av stor verdi for nasjonens økonomi og sikkerhet lagres i dag digitalt. I tillegg er arbeidsprosessene i privat og offentlig virksomhet i stadig større grad også digitalisert. Overvåkning og cyberetterretning mot elektronisk formidlet og lagret informasjon legger igjen få spor og er derfor svært hensiktsmessig for utenlandske etterretningstjenester. Flere tjenester har dessuten kapasitet til å gjennomføre nettbaserte operasjoner også mot skjermede nettverk, blant annet gjennom bruk av minnepinner og CD. Informasjon i slike nettverk er dessuten sårbart for utro tjenere og tyveri.  Vi forventer at fremmede staters etterretningstjenester vil bli stadig mer sofistikerte i sitt arbeid mot norske datanettverk.

Sentrale deler av infrastrukturen i Norge, som for eksempel strømforsyningen, styres digitalt. I flere år har det vært kjent at enkelte stater arbeider med å utvikle en evne til å ramme andre lands infrastruktur gjennom datanettverksoperasjoner. Det er lite sannsynlig at Norge skal bli utsatt for denne typen digitale angrep de nærmeste årene. Vi kan imidlertid indirekte bli rammet som følge av datanettverksoperasjoner mot en annen stat. Slike angrep kan være vanskelige å avgrense geografisk. I tillegg kan det at kritisk infrastruktur i andre land rammes, også få negative konsekvenser her i landet.

Markedet for kjøp, salg og utveksling av skjermingsverdig og gradert informasjon har vokst betydelig de siste årene. Omfattende og organiserte lekkasjer gjør det enklere for andre lands etterretningstjenester å samle skjermingsverdig informasjon. Medias bruk av slik informasjon bidrar til å legitimere markedet. Ettersom media og andre aktører velger å bruke slik informasjon, er det grunn til å forvente at virksomheten vil bre om seg og at terskelen for å spre gradert eller sensitiv informasjon reduseres.

Enkelte stater, som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer, og overvåke grupper og enkeltpersoner via Internett og mobiltelefon. Slik overvåkning følges i mange tilfeller av trusler eller sanksjoner mot personen det gjelder eller familien i opprinnelseslandet.  Vi ser i noen tilfeller at hendelser i hjemlandet fører til intensivert overvåkning i Norge.

Andre staters etterretningstjenester rår i dag over store ressurser og et bredt spekter av metoder. Flere staters etterretningstjenester har betydelig avlyttingskapasitet i Norge. Datanettverksoperasjoner har bidratt til å effektivisere tjenestenes forsøk på å skaffe skjermingsverdig informasjon fra norske private og offentlige aktører.  Vi forventer at datanettverksoperasjoner vil bli en stadig viktigere metode i andre staters etterretning mot Norge og norske interesser.

Cyberetterretning erstatter imidlertid ikke tradisjonell etterretningsvirksomhet. Den er et redskap som kommer i tillegg til tradisjonell virksomhet. Etterretningstjenester opererer derfor fortsatt i Norge under dekke av å være diplomater, journalister, forskere og næringslivsaktører. Under slike dekker forsøker etterretningspersonellet å infiltrere institusjoner og miljøer eller å etablere fortrolige forretningsrelasjoner og vennskap med relevante personer. De tilbyr gaver og tjenester eller forsøker utpressing og tvang for å få tilgang til skjermingsverdig informasjon. Enkelte etterretningstjenester utsetter også utflyttede landsmenn som jobber i relevante stillinger for et utilbørlig press under henvisning til lojalitet og plikt overfor hjemlandet. Vi registrerer i tillegg at norske borgere utsettes for etterretningsaktivitet under opphold i utlandet.

Men som jeg har skrevet blant annet i innlegget “Har du kommunisert med “feil” folk?”, er dagens PST-sjef ganske uttrykkelig likegyldig med hensyn til borgernes personvern og kommunikasjonsfrihet. De åpenbare selvmotsigelsene synes nok derfor ikke for henne. Og våre myndigheter er også ut av stand til å se annet enn sine egne interesser – uten å se i speilet samtidig.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a Reply