Blir forbud mot sletting av harddisker neste skritt ihht regjeringens nye logikk?

by Jon W-A | March 2, 2011 12:31 PM

I debatten om datalagringsdirektivet, har noen hovedargumenter fra justismyndighetenes og politiets side vært:

At logikken i denne argumentasjonen ikke er akseptabel i en liberal rettstat, har jeg kommentert i flere sammenhenger – blant annet i innleggene “Newspeak og politistatslogikk”[2] , “Misforstått om “de edleste motiver”[3]” og “Politiets “verktøy”-retorikk og handelshøyskoleforklarnigen på hvorfor datalagringsdirketivet er feil”[4].

Et oppslag i IT-avisen i dag[5] er egnet til å illustrere bristen i denne logikken enda tydeligere – om det skulle være nødvendig. Artikkelen tar utgangspunkt i hittil gjeldende teknisk innsikt, som tilsier at det er så godt som umulig å slette innholdet på en harddisk fullstendig, og at det i prinsippet alltid vil være mulig å rekonstruere innholdet (med mindre selve lagringsmediet er tilintetgjort) – for eksempel av politiet, dersom innholdet på en disk antas å ha betydning som bevis i en straffesak. Så vises det til en artikkel i Journal of Digital forensics, Security and Law[6], hvor forfatterne hevder at det nå er utviklet lagringsenheter hvor alt innhold faktisk kan slettes fullstendig – og det på bare tre minutter.

Hvorvidt dette stemmer er ikke jeg kompetent til å vurdere, men for diskusjonens skyld antar jeg at så er tilfelle.

Hvordan vil den logikken som brukes av myndighetene i diskusjonen om datalagringsdirektivet kunne brukes overfor et slik scenario?

Det er åpenbart at politiet har stor nytte av å kunne ta beslag i innholdet på mistenkte kriminelles harddisker i mange saker (så vel når det gjelder terrorisme som spredning av overgresbilder). Hva da, hvis slik sletteteknologi både fungerer og tas i bruk av store deler av befolkningen, herunder kriminelle? Hvis folk – akkurat som de til alle tider har kunne brenne sine dagbøker, brev og annet – også sletter innhold på sine harddisker, som de av en eller annen grunn ikke ønsker at andre noensinne skal få del i?

Kan man også da si at dette vil innebære at man “fratar politiet et viktig verktøy”? Kan man da forsvare å vedta et forbud mot slik sletting?

Er det noe som helst forbehold mot dette i den logikken som myndighetene argumenterer med når det gjelder datalagringsdirektivet og trafikkdata? Kan man ikke til og med hevde at det ville innebære et mindre inngrep å forby sletting av innhold på folks harddisk, fordi dette innholdet tross alt ligger hos dem selv – i motsetning til kommunikasjonsdata som vil bli liggende hos de enkelte teleleverandørene?

Enhver med sin logiske sans i behold vil se at det ikke finnes noe prinsipielt argument mot innføring av et slikt forbud, hvis man først aksepterer logikken bak datalagringsdirektivet.

Dette illustrerer ytterligere at om vi tillater oss å bryte den prinsipielle grensen, og tillater at  staten kan bedrive generell, vilkårlig massebevissikring i borgernes kommunikasjon, vil resultatet over tid bli at alt som kan være nyttig i en fremtidig straffesak, men som kan slettes i mellomtiden, vil bli underlagt lagringsplikt/sletteforbud for å “sikre bevis”.

Vi ser allerede tendensene med hensyn til kommunikasjonsmidler som ikke foregår gjennom det alminnelige telenettet, når både amerikanske[7] og europeiske[8] politimyndigheter beklager seg over at det er vanskelig eller umulig å bedrive kommunikasjonskontroll (avlyttig, uthenting av trafikkdata m v) overfor kommunikasjon som skjer via diverse nettbaserte chatte-tjenester, Skype o s v. Høyres Arve Kambe lanserte allerede i fjor at flere slike “hull” måtte tettes – han har allerede tenkt fremover…

Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk, og disse hullene er så åpenbare at de må tettes. (Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre til Nationen, 5/5-2010[9])

De av våre politikere som påstår at datalagringsdirektivet er der hvor “grensen går”, er enten naive eller uredelige. Den eneste prinsipielle grensen i en liberal rettstat, med hensyn til bevissikring i borgernes kommunikasjon, går der hvor det faktisk finnes en konkret sak som begrunner inngrep i kommunikasjonen til en eller flere konkrete borgere. Alt annet er i strid med grunnleggende prinsipper om våre demokratiske friheter, og leder oss bort fra den liberale rettstat og mot politistaten[10] – det er en grunn til at menneskerettsjurister roper varsku.

OPPDATERING 20.11.2011: I dag, bare et drøyt halvår etter at jeg skrev dette innlegget, bekreftes mitt varsku: Nå diskuteres det i EU-parlamentet om man skal installere teknologi (en slags “black box”) som lagrer alt vi gjør på nettet via våre PC’er, smarttelefoner m v: “EU Parliament Debates Installing A “Black Box” ON Your Computer”[11]

Noter - lenker i teksten
  1. “vi må sikre bevisene”, som justisminister Knut Storberget skrive: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/taler_og_artikler/ministeren/justisminister_knut_storberget/2010/vi-ma-sikre-bevisene.html?id=622506
  2. “Newspeak og politistatslogikk”: http://www.uhuru.biz/?p=305
  3. “Misforstått om “de edleste motiver”: http://www.uhuru.biz/?p=571
  4. “Politiets “verktøy”-retorikk og handelshøyskoleforklarnigen på hvorfor datalagringsdirketivet er feil”: http://www.uhuru.biz/?p=580
  5. oppslag i IT-avisen i dag: http://www.itavisen.no/864080/alt-slettes-paa-tre-minutter
  6. artikkel i Journal of Digital forensics, Security and Law: http://www.jdfsl.org/subscriptions/JDFSL-V5N3-Bell.pdf
  7. amerikanske: http://www.nytimes.com/2010/09/27/us/27wiretap.html?_r=1
  8. europeiske: http://euobserver.com/9/27654
  9. Nationen, 5/5-2010: http://www.nationen.no/eu_wto/article5102035.ece
  10. bort fra den liberale rettstat og mot politistaten: http://www.uhuru.biz/?p=597
  11. “EU Parliament Debates Installing A “Black Box” ON Your Computer”: http://activepolitic.com:82/News/2011-10-19d/EU_Parliament_Debates_Installing_A_Black_Box_On_Your_Computer.html

Source URL: http://www.uhuru.biz/?p=628