Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten?

Dersom Stortinget vedtar å implementere EUs datalagringsdirektiv – eller tilsvarende statspålagt lagring av kommunikasjonadata – vil spørsmålet om berettigelsen av dette i henhold til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) helt sikkert bli gjenstand for rettslig prøving i domstolene. (Jeg har i flere innlegg her beskrevet hvorfor jeg – i likhet med mange jurister – mener at et slikt tiltak er uforenlig med såvel retten til privatliv og fortrolig,  privat kommunikasjon som med ytringsfriheten, jf også denne fagartikkelen.)

Ettersom et tiltak som dette rammer alle i og med den eventuelle ikrafttredelsen av tvangslagringen, kan i prinsippet en hver borger reise søksmål om berettigelsen av dette.

Her kan to hovedstrategier tenkes: Den ene er at man reiser søksmål direkte mot staten, med påstand om at selve kravet om tvangslagring krenker ens rettigheter etter EMK. Den andre – som er noe mer komplisert, men som får frem absurditeten desto klarere – er å rette krav mot sitt teleselskap. Det er denne varianten jeg vil skissere noe nærmere her.

Hver av oss kan for eksempel, om vårt teleselskap lagrer en eller flere sett med kommunikasjonsdata som ikke er begrunnet i levering av de teletjenestene vi kjøper, sende krav om at opplysningene slettes. Under henvisning til vår rett til å disponere fritt over opplysninger om vår private kommunikasjon, jf først og fremst EMK artikkel 8.

Om teleselskapet nekter, under henvisning til at det i henhold til en ny bestemmelse om lagringsplikt i ekomloven, er pålagt å lagre dette i seks, ni eller 12 måneder, kan man vise til at våre rettigheter etter Grunnloven og EMK går foran hva som står i ekomloven.

Våre rettigheter etter EMK går i henhold til menneskerettsloven § 3 (jf også Grunnloven § 110 c) foran bestemmelser i annen, norsk lov, i tilfeller av motstrid.

Da må teleselskapet altså velge. Det kan velge å  risikere å tape en rettssak mot oss, med eventuelt tilhørende erstatningskrav, fordi det nekter å slette opplysningene.  Eller det kan velge å være enige med oss, og slette opplysningene – og risikere at staten straffeforfølger teleselskapet for brudd på lagringsplikten, jf ekomloven § 12.

Ikke noe hyggelig dilemma for teleselskapet, med andre ord: Enten risikerer det å krenke en kundes menneskerettigheter, eller det risikerer straff for å ikke gjøre som pålagt av staten i ekomloven: Å lagre opplysninger som verken kunden eller teleselskapet ønsker å lagre, fordi staten vil sikre bevis mot kunden, for det tilfellet at kunden i fremtiden kommer i politiets søkelys.

Vel, selv om teleselskapene egentlig ikke har noen som helst egeninteresse i å bruke penger og ressurser på å generere og oppbevare opplysninger om kundens kommunikasjon i et slikt bevisregister for staten, har jeg forståelse for om de velger den løsning som gjør at de slipper straffeforfølgelse.

Da må teleselskapet altså la seg saksøke av en eller flere kunder, og i det søksmålet forsvare en lagringsplikt/et sletteforbud som det selv er motstander av. Man kan spørre seg hvor stort engasjementet blir i et slikt forsvar… Antagelig vil regjeringen føle seg mindre komfortabel med den tanken, og vurdere å begjære å få tre inn i saken som såkalt “partshjelp” på teleselskapets side, etter reglene i tvisteloven kapittel 15.  Det vil i så fall ytterligere understreke hvis interesser som forsvares.

Teleselskapene vil fremstå som ufrivillige angiveragenter for staten – truet med straffebestemmelser til systematisk, kontinuerlig og vilkårlig å samle inn, loggføre og oppbevare opplysninger om alle kundenes forbindelser, nettverk og bevegelser, på statens vegne. Utelukkende med henblikk på bruk mot de samme personene, dersom staten i fremtiden mener at de har forbrutt seg mot en norm som staten har satt for akseptabel oppførsel.

Om et slikt begrep overhodet passer i sammenhengen, vil det være ganske fornøyelig i et slikt scenario, dersom en av saksøkerne er en tiåring (under kriminell lavalder) som bare ber om at opplysninger om all kommunikasjon med mor, far, besteforeldre kan slettes nå – eller om det er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til kriminalitetsbekjempelse at opplysningene skal forbli tvangslagret i tilfelle tiåringen skulle bli mistenkt for alvorlig kriminalitet i løpet av det nærmeste året…. (Vi kan godt plassere “vår” tiåring i rullestol, som lam fra halsen ned – i et liv med elektronisk kommunikasjon som essensielt for å kunne ha kontakt med sine kjære. Og det finnes selvfølgelig utallige andre varianter av borgere vi kan tenke oss i saksøkerrollen – kanskje samlet i samme søksmål. Men det holder med én fri, lovlydig borger).

Og skulle en slik part, mot formodning, tape saken i norske domstoler, fordi norske domstoler svarer “ja” på det siste spørsmålet, kan saken bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Da er det Den norske stat som blir motparten til tiåringen.

Jeg sier bare lykke til til Den norske stat, dersom Arbeiderpartiet og Høyre setter oss i den situasjonen – see you in court!

 

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

20 Comments

  1. Anonymous

     /  March 15, 2011

    Synes du gjør en vanvittig god jobb i denne pikante datalagringsdebatten, Jon! Det er en sann glede å følge deg i avisene, på twitter, og i din egen blogg!

    Kommer du på den planlagte demonstrasjonen foran Stortinget i begynnelsen av april?

  2. Anonymous

     /  March 15, 2011

    Det er alltid en glede å lese innleggene dine, Jon! Det triste er vel at dette skammens direktivet må ha virket i noen år før vi eventuelt klarer å hive det på søppelhaugen ved hjelp av rettsvesenet, der det hører hjemme.

    Meldte meg ut av Høyre 10. mars etter 8 års medlemsskap med diverse tillitsverv og stillinger, og nå har Venstre fått en ny velger. Ett sted går grensen.

  3. Jeg vil også takke deg, du har gjort og gjør fortsatt en meget god jobb med denne saken. Tusen hjertelig takk.

  4. Takk for ditt engasjement! Meget god blogg, følger den med stor interesse.

  5. Christine

     /  March 17, 2011

    Takk for ditt engasjement i denne saken, det er utrolig godt at det fortsatt finnes noen oppegående mennesker som ikke ser seg blinde på terrorfaren. Det er virkelig skremmende dette temaet, og jeg lurer på om jeg skal sende samtlige stortingspolitikere i AP og Høyre et eksemplar av “1984” i posten. For det er der dette kommer til å ende.

  6. Takk for oppmuntrende tilbakemeldinger fra dere alle!

  7. Dette var virkelig en sann glede å lese 😉 Stå på sier jeg bare 😀

  8. Nils Øines

     /  March 28, 2011

    Nå gjelder det:
    http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/

    Demonstrasjon i Oslo: 30. mars, kl. 18
    Demonstrasjon i Bergen: http://www.facebook.com/event.php?eid=103583019723093
    Demonstrasjon i Trondheim: http://www.facebook.com/event.php?eid=161766343878340
    Demonstrasjon i Stavanger: http://www.facebook.com/event.php?eid=135188216549698
    Demonstrasjon i Ålesund: http://www.facebook.com/event.php?eid=151835704876326
    Demonstrasjon i Skien: http://www.facebook.com/event.php?eid=135892713147599

    Oppmøtet vil vise politikeren hvor mange som gidder og gå helt ut i gatene for personvern (noe som faktisk skal litt til for at folk gjør), og hvor mange flere som sitter hjemme og også er mot DLD, vil speiles i antall hoder som dukker opp på demonstrasjonen.
    hvert hode hjelper, stiller du opp på gata gir det et inntrykk til politikerne av at flere som ikke kan stille er mot. Siste innspurt, håper alle prioriterer å stille!

  9. Takk for en god blogg som belyser mye av problemene med DLD de av oss som er lekfolk i forhold til juss vanskelig kan oppdage på egenhånd.

    Har du noen formening om hvordan Storberget, visstnok jurist selv, kan stå og legge frem ting som han burde vite selv er løgn, eller i det minste feil? Joda, han er politiker, og de har jeg mistet siste tro på, men dog…

  10. Jeg vil i det lengste tro på at Storberget forstår hva det dreier seg om, men konsekvensen av å tro det, innbyr ikke til positive karakteristikker av hans forhold til redelighet… Kanskje han ikke forstår?

  11. jeg har nettopp sendt en vennlig mail til min ISP og mobiloperatør der jeg henviser dem til denne bloggen, og sier at jeg gjerne ser at de raskt konsulterer advokat i påvente av mulige søksmål, og gjerne med det resultat at de på forhånd offentliggjør at de ikke vil følge gårsdagens vedtak.

    Jeg ser du nevner tvisteloven, vil det også være mulig med et eller flere gruppesøksmål?

    Undertegnede er forøvrig stipendiat ved Institutt for Informatikk, og har i nær 15 år vært engasjert i arbeidet med å etablere en menneskevennlig måte å beskytte barn (og voksne) fra overgrep på nett. Jeg kan godt bidra med å vise at datalagring verken er hensiktsmessig eller nødvendig for dette formålet i en rettsprosess.

  12. He, he, Kjetil! Bra, offensiv holdning! Vi holder kontakten! Det er essensielt at de relevante fagmiljøene fortsetter å bidra med opplysning av debatten – det har dessverre ikke fått plass i politikken til flertallet på Stortinget. Din kompetanse er særs relevant. Vi snakkes helt sikkert!

  13. I kompromisset som ble inngått mellom AP og Høyre, var det ikke noe som stod der om at en hver har rett på å få utlevert dataene?

  14. Jon W-A

     /  April 6, 2011

    En hver har krav på å få innsyn i hvilke data som er loggført om en selv. Det er for øvrig ikke noe nytt. Den retten har du også i dag…

  15. Geir Øyvind Einarsen

     /  April 6, 2011

    Først: Takk for et glimrende statuert eksempel, Wessel-Aas! Siden DLD-debatten for alvor skjøt fart har tankene fra tid til annen gått i retning av USAs Patriot Act-lovgivning med DLD. Det er kanskje ikke en helt på kornet logisk og rettmessig, men det er en ubehagelig følelse for enhver borger i et fritt demokrati. Men uansett følger skrekkscenarioer i form av hvordan og hvorledes individets rettigheter og posisjon er svekket, om enn ikke fullstendig mitigert i en beste fall; monitorerende rettsstat, for ikke å snakke om statsforhold av mer totalitær art. Således er det ikke fritt for at tanker (og følelser) lett svinger i retning av at vi i det stille orienterer oss mot samfunnsforhold av det sistnevnte. Det opplever fra samtaler med mennesker rundt DLD, er at det ligger mer terror blant folk flest for en innføring av selve direktivet, og de uoverskuelige fremtidsfølgene av dette direktivet, enn frykt for faktiske terrorhandlinger og kriminalitet. Heldigvis er vi hittils blitt forskånet for større terrorhandlinger her i Norge, og for å dra en konspirasjonsparanoid tanke helt ut (og dette vil vel trolig DLD-tilhengere hvem nå de enn er, elske å henge seg opp i, for å mocke vi som er motstandere av det: Det mangler kun for DLD-tilhengerne er å iverksette en slags black flag operasjon ala riksdagsbrannen i Berlin natten til 28.februar 1933 for å legitimere behovet for DLD og innføre tiltakene som en endelig svekkelse av våre borgerrettigheter, for så å bane vei for en ny orden. The bigger the lie, the more they´ll buy it! Psykologien bak utfordrer våre sinn i kraft av mange vil ha vanskelig for å tro på at dette vil være faktiske forhold. All in the name of implementing a new world order (sorry, kan ikke dy meg!). Er det dette vi skal være bekjent av å etterlate for våre etterkommere?

  16. Benytt konto 1503 23 44558

     /  October 19, 2011

    Syntes det er trist at ikke en eneste stortingspolitiker i AP hadde vett og mot til å stemme NEI. Er sikker på at denne i så fall hadde fått ett tonn med blomsterleveringer.

  17. Anonymous

     /  February 4, 2012

    Tusen takk:)

  1. Om å la politimyndigheter avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning | § UHURU
  2. 4.4.2011: Dagen personvernet døde? « Sungame
  3. For the record: Høyres og Arbeiderpartiets store bløff | § UHURU

Leave a Reply