Anonymitet på nett – kort og enkelt

I flere sammenhenger reises spørsmålet om å redusere muligheten til å ytre seg anonymt – særlig med hensyn til ytringer på nettet. (Jeg sikter ikke nå til kommentarfelt på medienes nettsider m v, der redaktørene selvsagt står fritt til å fastsette vilkår for brukerdeltagelse. Jeg sikter til generell adgang til nettet, og forslag som for eksempel PSTs, som er referert til innledningsvis i innlegget Ikke politisk overvåkning, men overvåkning av “ein politisk ståstad med valdspotensial” .)

Spørsmålet om retten til, og behovet for, å kunne opptre anonymt (på nett eller i andre medier), er ganske prekært i våre dager. Mange, inkludert våre myndgheter i Norge og Europa, synes å fokusere på kriminelles (underforstått; manglende) rett til å opptre anonymt på nett. Det blir for enkelt, og det snur problemstillingen på hodet.

Det er nemlig åpenbart at viktige funksjoner i et liberalt demokrati – og for så vidt desto mer i samfunn hvor dette ikke er oppnådd ennå – inkluderer varslere, dissidenter og andre motkrefter til makten. Samfunnet er avhengige av slike aktører og deres funksjon, for at makten ikke skal konsolideres i retning av korrupte, totalitære strukturer.

Disse menneskene må ha kommunikasjonskanaler som ivaretar anonymiteten deres. Uten den muligheten, vil stemmene deres og den informasjonen de bærer i seg, bli borte fra den offentlige debatt. Slik forvitrer demokratiet.

I et slikt perspektiv er det essensielt at myndightene ikke umuliggjør anonymitet, under påskudd av å “ta” flere av en relativt sett meget begrenset gruppe kriminelle. Slik tenker imidlertid ikke våre myndigheter i dag. I dag blir den frie kommunikasjonen som nettet tillater, nærmest ansett som en trussel. Det er et dårlig tegn i et samfunn, når kommunikasjonsfrihet blir ansett som en trussel. Men det er slik det blir fremstilt, når man skal overbevise befolkningen om at det gitt tiltak er nødvendig for å beskytter flertallets “friheter” (les: trygghet).

Dette er også fremhevet i den seneste rapporten av 16/5-2011 fra FNs spesialrapportør på ytringsfrihet, Frank La Rue, til FNs menneskerettighetsråd. I et innlegg han holdt for rådet i etterkant, 3/6-2011, uttrykte han seg slik om utviklingen med hensyn til myndigheters forhold til det frie nettet (slik det er gjengitt i en artikkel om rapporten på nettstedet singularityhub.com):

In recent months, we have seen a growing movement of people around the world who are advocating for change – for justice, equality, accountability of the powerful and better respect for human rights. However, the unique features of the Internet, which allow individuals to spread information instantly, to organize themselves, and to inform the world about situations of injustice and inequality, have also created fear among Governments and the powerful.

Hans poeng her har jeg også tatt opp, i en kronikk i Dagsavisen – Nye meninger fra i fjor, i anledning myndigheters reaksjoner på Wikileaks i kjølvannet av den såkalte “cablegate”-saken: “Når “krig er fred”, oppleves informasjonsfrihet som terror”.

Det står mange debatter for døren fremover, med hensyn til kommunikasjonsnettenes reelle tilgjengelighet for dem som virkelig trenger dem – og som demokratiet er avhengig av. Dette var bare et lite innspill, for å vise at man ikke skal ta for lett på spørsmålene og at det ikke er uten betydning hvordan man velger å formulere problemstillingen. Se også tidligere bloggpost: “Ugyldig retorikk fra dem som vil begrense kommunikasjonsfriheten”.

Ellers anbefales blant annet disse innleggene om anonymitet på nettet:

“Anonyme nettdebattanter”, av Olav Torvund.

“Anonymitet på nett – en borgerrettighet?”, av Britt Lysaa.

“Retten til anonymitet”, av Maria Gjerpe, alias Marias Metode.

“Real names” Policies Are an Abuse of Power”, av Danah Boyd.

“Anonymity on the Internet” av Jacob Palme og Mikael Berglund.

SKRIV UT (PRINT)

19 Responses

  1. Børre says:

    Kristin Halvorsen formulerer seg på en skremmende måte angående anonymitet på nett. Mange er ganske oppskaket for tiden, men jeg hadde forventet at en statsråd skulle klart å være litt mer avbalansert, for hun kan vel umulig mene at dette er ønskelig?

    http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7731636

  2. Konrad (anonym) says:

    Et apropos: Valg er hemmelig (anonymt), der trenger vi ikke stå til rette offentlig med fullt navn.

    Den enkelte redaksjon må selvsagt stå fritt til å kreve fullt navn (noe som er standard ved leserinnlegg) i nettdebatter, dette bør ikke myndighetene blande seg inn i. 

  3. O Have says:

    Det er en lov som sier at valg skal være hemmelig. Lover kan endres. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

  4. O Have says:

    Innestengt fuktighet har en tendens til å danne sopp og råte (sjekk bak baderomspanelen); når det da får gjære lenge nok blir det en stygg grøt. Gjennom årene har jeg fått inntrykk av at det ikke har vært spesielt stor takhøyde. Enten er du for et flerkulturelt samfunn eller så er du i mot det; tilhører du sistnevnte er du rasist (eller i verst fall nazist). Med en slik polarisering har det blitt lite sakelige diskusjoner. Blir folk i tillegg nektet anonymitet får vi gjæring på lukkede nettsamfunn. For noen år siden bestemte en rektor at det skulle være slutt på kirkebesøk på siste skoledag før jul; jeg har forståelse for at besteforeldre reagerer på det. En eller annen forfatter skrev en gang: “Jeg er uenig med deg; men jeg vil kjempe tll døden for din rett til å mene det.”

  5. Jon W-A says:

    Godt poeng! Meget godt. Det skal jeg stjele/låne:-)

  6. Jonatan Ekelund Time says:

    Etter å ha lest avsnitt nummer fire anser jeg en kommentar som “Ikke nødvendigvis.” for å reflektere à priori kunnskap.

  7. Jonatan Ekelund Time says:

    Antatt uten accent aigu.

  8. Jonatan Ekelund Time says:

    Jeg vil også driste meg til å si: Nødvendigvis ikke.

  9. Jonatim1 says:

    At dette (http://kystpartiet.no/index.php?id=2&nid=705) er sant, må og bør for øvrig dokumenteres.

  10. Anonymous says:

    Tja, er det så skremmende? Eller utenkelig? Hvorfor skulle ikke en statsråd kunne ønske seg at samtlige i nettdebatter skulle måtte identifisere seg? At du, jeg og flere er uenige er jo helt på siden av hvorvidt det er “skremmende” at Kristin Halvorsen mener det…

  11. Jonatan Ekelund Time says:

    Har du den samme e-postadressen fortsatt?

  12. Anonymous says:

    Halvorsen kan ønske hva hun vil. Og velgerne kan velge hva de vil. Og vinnere få styre kommunen eller landet i noen år. Slik er det med demokratiet.

    Hvis alle norske nettaviser stengte sine nettdebatter for ikke-registrerte brukere, så vil det skier 2 ting:

    1) ekstremister treffer seg i private fora på utenlandske tjener

    2) nettdebatt dør fordi det er bare lobbyister og ungdoms-politikere som debaterer under sin identitet

    Det fins gode grunner for folk flest å ikke debattere med sin ekte navn. Google og Facebook kommer å glemme oss ikke… ikke i 250 år. Jeg synes at vi har rett å bestemme hvem det er som skal lese vår egen fortid. Vi har rett å være medlem i en parti, være voksen, og bytte til en annen parti uten at hele verden må vite det alt under vare navn. Jeg synes at det er også bra i samfunn men anonyme innspill, anmeldelser, eller varsling. Fordi noen ting er for farlig for å stå fram med sin navn pga. voldsrisiko, mobbing, jobb eller familie.

    Det hva skremmer politikere og journalister mest er at de har mistet grep over informasjons- og opinionsmonopolet. Det er ikke lenger den politiske makten og noen sjefredakteurer som bestemmer hvordan tingene omtales. Men de vil har dette tilbake…

  13. Thomas Remme says:

    Mer overvåking vil skremme ytterliggående meninger “under jorden” og da risikerer man å “ekstremisere” mennesker, dvs. økt fare for vold og aggresjon. Å leve i et samfunn hvor man blir kontrollert bidrar også til dette, noe intervjuer med fengslede terrorister gir indikasjoner på.

    Les mer her: http://www.lmd.no/index.php?article=12459

  14. Anonymous says:

    Når man skremmer ytterliggående individer under jorden, blir det vanskeligere å forske på disse fenomenene.
    Det blir også problematisk å lage avgrensninger og klassifiseringer når vi har lite kunnskap om materien. Vi kan for eksempel se Breiviks innvandringpolitiske syn kontra Dansk Folkeparti; begge er ikke like ekstreme, men faller på samme side.

    Åpenhet kan også flytte “høyreekstreme” til venstre. UiO hadde et seminar i september som het “innvandring og krimminalitet” (arrangert av IKRS). Dette seminaret kledde av en del myter.

    Å bruke overvåking for å skremme høyreektremisme til taushet (eller under jorden som vel er mer korrekt å si), grenser til IDIOTI.

  15. Anngående

    “… kommunikasjonsnettenes reelle tilgjengelighet for dem som virkelig trenger dem – og som demokratiet er avhengig av.”

    kan Freedombox (https://en.wikipedia.org/wiki/FreedomBox og http://www.freedomboxfoundation.org/) være interessant.

    Eventuelt har Eben Moglen gode argumenter i forbindelse med Freedombox og lignende, en av de bedre opptakene finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=sKOk4Y4inVY

Leave a Reply

Using Gravatars in the comments - get your own and be recognized!

XHTML: These are some of the tags you can use: <a href=""> <b> <blockquote> <code> <em> <i> <strike> <strong>