Har PST “begrenset forståelse” for åpenhet og demokrati?

Det er grunn til stadig å vende tilbake til Stoltenbergs fine ord om “mer åpenhet og mer demokrati”, som svar på terroranslaget 22/7. Det gjelder å gi de ordene innhold. Og det gjelder nå å følge med på om de instansene som først og fremst skal – og har makt til – gi dem innhold i samfunnet, faktisk gjør det.

Allerede få dager etter at Stoltenberg uttalte disse ordene, spilte hans egen regjeringskollega, justisminister Knut Storberget, ut at han ville legge frem et lovforslag som undergraver nettopp demokrati og åpenhet – i tråd med hva PST-sjef Janne Kristiansen har tatt til orde for. Det dreier seg om å innføre straff for såkalt “soloplanlegging” av terror.

Verken Storberget eller PST-sjefen ser derfor ut til å være blant dem som skal gi de flotte ordene innhold.

I en avgjørelse fra Oslo tingrett i dag uttrykker retten noe tilsvarende om PSTs begrensede forståelse for betydningen av åpenhet og demokrati. Saken dreide seg om et søksmål fra en samlet norsk presse mot PST, for å få innsyn i lydbåndopptakene fra hovedforhandlingen i Eidsivating lagmannsrett i straffesaken mot Arne Treholt i 1985 – for 26 år siden. Disse har blant andre NRK i flere år forsøkt å få innsyn i fra PST, som besitter opptakene – uten at PST en gang har villet realitetsbehandle begjæringene. I Oslo tingretts avgjørelse i dag, gis pressen fullt medhold, og avgjørelsens innhold er et godt eksempel på praktisering av nettopp åpenhet og demokrati i en rettsstat. Rettens avgjørelse inneholder på flere punkter kritikk av måten PST har forholdt seg til offentligheten i sakskomplekset, og uttrykker blant annet tvil om PST fullt ut forstår viktigheten av slik åpenhet og av pressens rolle i den sammenheng. Følgende avsnitt fra rettens innledende bemerkninger er illustrerende:

“Det som etter dette gjenstår som relevante temaer i Treholtsak-komplekset – og som fortsatt har interesse fordi det både gjelder offentlig myndighetsutøvelse og hemmelige tjenesters virksomhet – er etter tingrettens oppfatning en best mulig avklaring av saksbehandlingen i POT og da særlig POTs innhenting og bruk av bevis samt POTs bruk av etterforskings-metoden romavlytting. Dette er etter tingrettens oppfatning sentrale konkrete temaer som ikke har funnet sin endelige avklaring og konklusjon. Rettsstaten Norge er ikke tjent med å gjøre disse delene av sakskomplekset til ikke-temaer. Selv om forholdene ligger lagt tilbake i tid, er det av hensyn til tilliten til systemet viktig å få avklart om POT har begått feil. Det er dernest viktig at PST på entydig måte offentlig aksepterer eventuelle feil som ble begått, og klargjør hvorfor dette ikke kan eller vil gjenta seg. Poenget vil ikke være å kritisere enkeltpersoner, men å forebygge fremtidige likeartede feil fra de hemmelige tjenester og andre myndighetsorganer og på troverdig måte klargjøre for allmennheten at dette nå er ivaretatt.

Tingretten finner i denne sammenheng grunn til å påpeke at EOS-utvalget (utvalget som på vegne av Stortinget kontrollerer PST)  har fastslått at POT foretok ulovlig romavlytting av Treholt og derved hans nære familie. PST har etter tingrettens vurdering – i hvert fall utad – ikke på overbevisende måte markert at man har sett alvoret i EOS-utvalgets konklusjon.

At tingretten er innforstått med at det i dag er en annen situasjon enn i 1985 ved at bruken av inngripende etterforskingsmetoder nå er detaljregulert i politiloven og straffeprosess-loven, og at PST følger dette regelverket med noen små tilfeldige avvik som blir påpekt ved EOS-utvalgets grundige løpende kontrollarbeid, er ikke avklarende for norsk opinion.

Pressen har som representanter for norsk allmennhet en viktig rolle i å få avklart disse temaene og bringe videre resultatet av avklaringene samt PSTs reaksjoner, vurderinger og tiltak. Demokratiske hensyn tilsier derfor en størst mulig grad av offentlighet – selv om dette er en gammel sak. At pressen har en legitim samfunnsoppgave som offentlige vakthunder (”public watchdogs”) fremgår for eksempel av menneskerettsdomstolen (EMD) sak Tarsasag (2009) og Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt. 2003 side 593 (Valebrokk-kjennelsen). PSTs anførsler for tingretten kan oppfattes slik at PST har begrenset forståelse for viktigheten av denne oppgaven for pressen.”

Det er ikke helt vanlig å se slik direkte tale fra norske domstoler, og det illustrerer at retten har sett det som viktig å være tydelig.

Selv om de ansatte i PST antagelig gjør en glimrende og samvittighetsfull jobb, er det et problem med et slikt organ, om det utad fremstår som så lite orientert om, eventuelt opptatt av, rettsstatens og demokratiets grunnprinsipper. Og det viser i alle tilfeller hvorfor verken justisministeren eller Stortinget, bør legge så ensidig vekt på hva et organs som PST mener om hvorledes lovgivningen og deres egne fullmakter bør utformes – noe som jeg tidligere har skrevet om, under henvisning til ny, europeisk forskning.

Skal Stoltenbergs ord om “mer demokrati og mer åpenhet” få innhold, haster det med å disiplinere hans egne rekker.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

6 Comments

  1. Gerard Doetjes

     /  August 29, 2011

    Hvis a) PST vil ha større fullmakter og b) samme PST påstår at heller ikke Stasi hadde klart å finne ABB, betyr det da at PST har som mål å bli flinkere enn Stasi?

  2. Frank

     /  August 29, 2011

    Bli flinkere enn Stasi … dette er neste romfartsprogram for Jensemann, denne gangen skal han ikke lande på månen — han skal finne ut på hvilken planet han har landet

  3. storberget var jo også kjapt ute etter 22. juli og sa at han “ikke skulle misbruke omstendighetene ved å kritisere DDL-motstanderne” (sitat fritt fra hukommelsen, fra DNs papirutgave). noe som jo er en logisk kortslutning av dimensjoner (og på toppen av det ekstremt sleip retorikk og nettopp et klart misbruk av omstendighetene).

    han fortjener å nagles for den uttalelsen, som jo viser at mannen forstår nesten ingenting? har ikke sett mye kritikk på det punktet.

  4. Anonymous

     /  August 30, 2011

    I et aksje selskap eier jeg en aksjepost på ca. 20 %. Jeg møter hvert år på generalforsamlingen og er med på å velge et styre. Styret ansetter adm.dir. Hvem jobber adm. dir. og de øvrige ansatte for?
    Hvert fjerde år går jeg til valgurnen for å stemme frem et nytt storting. Ut i fra stortingsrepresentantene (som jeg er med på å velge 1/3,5 mil?) dannes det er regjering som direkte og indirekte ansetter alle offentlig ansatte (staten). Hvem jobber disse ansatte for?
    Hvor langt kan “staten” gå for å beskytte seg mot velgerne?
    Jeg husker en Jon W-A som uttalte at alle offentlige dokumenter tilhører i utgangspunktet folket og derfor skal være offentlige; men at det i særlige tilfeller skal kunne gjøres unntak. Det ble tilføyd at “stemplet” ble brukt for ofte.

    Jeg får av og til den merkelige følelsen av at PST er mer en trussel mot meg og det demokratiet jeg er en del av, enn en beskytter. Riktig nok satt på spissen…

  5. Anonymous

     /  September 23, 2011

    Vet ikke hva man skal kalle det.

    Noen artikler jeg har lest på nytt.
    «Justisministerens indre sirkel» Kronikk av Øystein Sættem http://www.dagbladet.no/2010/05/03/kultur/debatt/kronikk/personvern/maktmisbruk/11553165/
    «PST ansatte raser mot Storbergets hasteutnevnelse» Artikkel av Tom Bakkeli, VG. En artikkel som ble fjernet fra VG uten forklaring. PDF: http://www.folkets.info/wp-content/uploads/2011/08/PST-ansatte-raser-mot-Storbergets-hasteutnevnelse.pdf
    PDF torrent: http://88.80.16.63/torrent/vg-deleted-pst-2009.pdf.torrent

    Mange spørsmål reiser seg til hvordan en artikkel kan fjernes på denne måten i et demokratisk, åpent samfunn.

    «PST kan kun spane på fire samtidig» Artikkel NRK http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7446164
    «… PST skal ha nekta å spana på ein fjerde person knytt til terrorsaka frå i sommar.» Artikkel NRK http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7413776
    «Må prioritere bort terrorbekjempelse» (på grunn av IKT) Artikkel NRK http://www.dagbladet.no/2011/01/10/nyheter/pst/innenriks/terror/kriminalitet/15006677/

    Globa Shield:

    «- Fant ikke grunn til å undersøke» Artikkel Bergens Tidende http://www.bt.no/nyheter/innenriks/-Fant-ikke-grunn-til–underske-2563210.html
    «Holdt tett om terrorsamarbeid» Artikkel Bergens Tidende http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Holdt-tett-om-terrorsamarbeid-2569859.html

    I lys av at det ble trukket sterk tvil til Kristiansens ansettelse. At det var en strategisk politisk motivert innsettelse – ikke minst på grunnlag av DLD saken. At man i en ekstremt faglig kritisk stilling velger å opprette noe som kan minne om en vasallstat. Hvor mange saker har gått hen og blitt ignorert på grunn av at fokus har vært rettet mot en politisk agenda og ikke et faglig grunnlag?

    Man har ikke råd til å spane på fler en fire personer. Man unnlater å følge opp et prosjekt som har marginalt antall berørte, og som har en meget høy suksessrate. Samtidig går man inn for benytte milliardbeløp for å overvåke hele befolkningen ved DLD, videoovervåking osb. med argumentasjon om at dagens systemer ikke holder mål.

    Tilliten blir ikke større ved saker som DNA-register, mv.
    «Tusenvis av nordmenn i ulovlig DNA-register» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10099709«Nekter fortsatt å slette uskyldige fra DNA-register» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10086383«Myndighetene uten oversikt etter DNA-lovkrangel» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10099922«Vil ha alle nordmenn i DNA-bank» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=8632941

    Eller de utallige hacker relaterte sakene man har sett «Hacket NASA», «Hacket FBI», «Hacket atomreaktor», «Hacket …» …

    Videre har jeg noen løse tanker rundt overvåking og tiltak. 

    Det er viktig at frihetsbegrensende tiltak har en så kort tidsramme som mulig. Når det gjelder de fleste overvåkingstiltak som trer i kraft er det ikke snakk om at det er preventivt for en periode e.l. Det er for uoverskuelig fremtid. Dette er et veldig viktig aspekt å ta med seg. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn som preges av unntakstilstand for resten av mitt liv. Dét er hva mange av tiltakene resulterer i.En annen sak som muligens burde være håndtert for lenge siden er prosessen med å innvilge tillatelse til overvåkning, avlytting mv. Her har jeg ingen faglig kunnskap, men funderer på følgende: Det burde ikke være for kostbart, gr. omfang, samt gjennomførbarhet å ha en alarmtjeneste i det norske rettsvesen hvor man til en hver tid har advokater og dommere på pinne for å representere folk som etter PST sin begrunnelse bør overvåkes. Advokat utnevnes for å bevare berørt part, PST har aktorat og dommer avgjør.

    Jeg er ikke tilhenger av den type totalovervåkning som bres ut. Jeg forstår og aksepterer tiltak med begrenset tidsramme under særegne ekstreme omstendigheter. Man må ikke utvikle et samfunn hvor særegne omstendigheter er en normal. Et grunnleggende aspekt er at tiltak er målrettet og ikke rettet mot samfunnet som helhet.

    En tydelig trend man har vært vitne til er en stadig svekket tillit fra styrende organer til folket. Det er en altomgripende kynisk utvikling hvor alle er misstenkte og beskuet. Tap av tillit fører til mer usikkerhet, mere usikkerhet fører til mere frykt. Frykt fører til kynisme og enda mere usikkerhet osv.Man har også effekten «Stoler ikke du på meg, stoler ikke jeg på deg.»Det er ikke slik at man må ha uærlige hensikter eller tro at de som overvåker er perverse avvikere. Det er et spørsmål om hvilket samfunn man ønsker å leve i.

  6. Anonymous

     /  September 23, 2011

    Dette ble et noe langt innlegg samt preget av litt klipp og lim fra tidligere kommentarer jeg har skrevet, ikke det beste språk osv. Berører også kun ytterkantene av temaer og utfordringer og gir ikke noe godt helhetlig bilde og vurdering, men for de som eventuelt gidder å lese det er det vel langt nok :/

Leave a Reply