EU-kommisjonen sliter med å forsvare datalagringsdirektivet – politimyndigheter vil utvide

I et nylig lekket, internt EU-notat av 15/12-2011 fra EU-kommisjonen til arbeidsgruppen på datalagring og utveksling av informasjon, som følger opp kommisjonens ganske mislykkede evalueringsrapport av april i fjor, går det frem at EU-kommisjonen har store problemer med å forsvare datalagringsdirektivet i henhold til sine egne forutsetninger:

  • Kommisjonen har ingen objektiv dokumentasjon som kan dokumentere nødvendigheten av datalagringen – blant annet fordi medlemsstatene stort sett ikke har fulgt opp sine forpliktelser til å samle inn og levere statistikk. Medlemsstatene leverer i hovedsak kun postulater og/eller anekdotisk bevis for at tvangslagringen er nødvendig for å bekjempe kriminalitet.
  • I mange tilfeller lagres borgernes kommunikasjonsdata flere steder, uten at noen har full oversikt over lagringen – aller minst borgerne selv. Det pekes dessuten på at de samme dataene lagres både hos avsenders og hos mottagers teleselskaper – altså dobbellagring.

Til tross for disse problemene, pekes det på at flere aktører, herunder politimyndigheter, ønsker å utvide direktivet:

  • Politimyndigheter vil at tvangslagringen ikke bare skal omfatte telefonitjenester, e-post og IP-adresser, men også nettbaserte meldingstjenester som chat og direktemeldinger i sosiale medier, samt både opplasting og nedlasting på nett.
  • Andre aktører (formodentlig musikk- og filmindustri m fl) ønsker at direktivet skal utvides til å gjelde også for utlevering i sivile saker angående opphavsrettskrenkelser.
Det anbefales å lese selve notatet for nærmere detaljer – det er ikke langt.

Det er interessant å se at mye av det som kritikere av datalagringsdirektivet har påpekt over flere år, ser ut til å slå til – både når det gjelder problemene med å implementere direktivet slik som forutsatt, og når det gjelder presset for å utvide direktivet til å omfatte mer av borgernes kommunikasjon.

Det siste er etter min mening det prinsipielt mest interessante, fordi det illustrerer nettopp det farlige med hele direktivets logikk, som jeg har skrevet om i flere sammenhenger; nemlig at staten må sikre seg at alle borgernes kommunikasjonsnettverk og -mønstre – hvem som omgås hvem, samt hvor og når – må loggføres systematisk, slik at staten har full oversikt, den dagen én av oss blir mistenkt for å ha gjort noe galt. Da sier det seg selv at man ikke vil stanse ved tvangsloggføring av bare telefon- og e-postkommunikasjon – da må man loggføre mye mer. Helst alt.

I den sammenheng er det også interessant at da vi i Den internasjonale juristkommisjon og Advokatforeningen på et seminar i fjor, hvor også Justisdepartementet var invitert, utfordret Justisdepartementet v/statssekretær Pål Lønseth til å si hvor regjeringens og Arbeiderpartiets prinsipielle grense egentlig gikk, når man først gikk inn for datalagringsdirektivet, svarte han – mens han pekte på det lovforslaget som nå er vedtatt – at “grensa, den går her, den”.

Da er det betimelig å stille regjeringen og Arbeiderpartiet (og for så vidt også Høyre, som stemte sammen med Arbeiderpartiet, for innføring av gjeldende direktiv i norsk rett) spørsmålet om man garanterer at man dermed ikke vil akseptere slike utvidelser som nevnt i det refererte notatet, dersom EU skulle vedta slike.

Svaret i dag vil nok bli noe sånt som at “det er det ikke naturlig å ta stilling til, så lenge revisjonsarbeidet pågår…”, eller et annet unnvikende svar. Men vi vet alle at når det kommer til det praktiske, vil de som stemte for å innføre dagens direktiv, ikke ha noen prinsipiell motstandskraft mot utvidelser.

 

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

4 Comments

  1. “For at Du skal føle deg trygg, må jeg vite alt!”- Statsleder i DDR, Erich Honecker.

  2. Anonymous

     /  February 4, 2012

    Donér en slant til rettssaken mot DLD!

    http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/

  3. Anonymous

     /  February 15, 2012

    Tror det er litt av “When in command, command” tenkesettet ute og går. 

    De føler at de må gjøre noe, kombinert med en viss hubris. Den holdningen møter internettet, som er ganske spesiell i menneskets historie, og ser ut til å være ganske uforståelig for de fleste som ikke har vokst opp med det. Og, man frykter det man ikke forstår.

    Resultatet ser man i ting som datalagringsdirektivet, SOPA, ACTA og så videre. Det er klart at man må ha lover for internett og, men som med lover for andre områder, så holder det ikke å ønske godt, sette ned noen lover man ikke forstår og ikke vil forstå omfanget av, og håpe på det beste.

  1. Lagringslogikken løper løpsk? | § UHURU

Leave a Reply