Med sterk økning av smarttelefoner (de siste få årene) – har tilbydere av trådløst nett i økende grad nyttet løsninger hvor flere 10-talls brukere nytter samme IP-adresse simultant (teoretisk kan det være tusener samtidig med samme IP-adresse).
I stedet for å investere i implementering av nyere internet protokoller (IPv6) har mobilnett-tilbydere tatt i bruk teknologi hvor IP-adressene deles mellom brukere, samtidig (“Carrier Grade Network Address Translation”, CGNAT).

Dette (CGNAT) har vanskeliggjordt politiets etterforskning da det blir bortimot umulig å finne frem til enheten/mobilen/personen som er involvert i en gitt kriminell handling.

Men dette (CGNAT) har også vanskeliggjordt å lagre IP-adresser:
Når mange brukere har samme IP-adresse simultant så må en også lagre hvilke aktiviteter denne brukeren foretar seg (kontinuerlig), som eksempelvis hvilke nettsider som aksesseres, hvilke nettjenester som nyttes, etc.
Dette for å (på et senere tidspunkt) kunne finne den ene enheten som, fra en gitt IP-adresse aksesserte et gitt nettsted på et gitt tidspunkt.

Så – lagring av IP-adresser for trådløst nett er ikke så “tilforlatelig” som det var den gangen Datalagringsdirektivet ble vedtatt.