Comments on: Har PST-sjef Kristiansen krenket uskyldspresumsjonen, og samtidig gjort seg og PST inhabil som leder av etterforskningen i terrorsaken?

By: Finnes det grenser hos PST – og hos justisministeren? | § UHURU

Finnes det grenser hos PST – og hos justisministeren? | § UHURU — Wed, 20 Apr 2011 12:13:21 +0000

[…] Der har PST fått problemer med å bevise at det ble inngått forbund mellom de tre mistenkte – uten at PST-sjefen synes å la seg merke av dette, da hun likevel mener å vite at PST har avverget en terrorhandling på “norsk […]

By: Sus Scrofa

Sus Scrofa — Wed, 25 Aug 2010 14:37:21 +0000

Plasserer hun noe mer skyld enn dersom politiet først konstaterer et drap, og så senere hekter noen for det?

(Jeg går ut fra at svaret er “tja”. I forlengelsen: Spiller det noen rolle dersom politiet i ettertid skjuler seg bak at de bare har brukt begrepet “drapssak”, som for dem betyr en etterforskningskategori og ikke et skyldstempel? De må vite veldig godt at det typisk vil tas som konstatering av at straffbar handling har funnet sted.)

By: Jon W-A

Jon W-A — Wed, 25 Aug 2010 11:03:24 +0000

Mitt ankepunkt med hensyn til brudd på uskyldspresumsjonen er ikke selve pågripelsen/siktelsen – selv om vedkommende straffehjemmel jo i seg selv er kontroversiell, også med hensyn til uskyldspresumsjonen. Mitt ankepunkt er måten Kristiansen ordlegger seg på i sin kommentar til avisen. Forutsetningen svaret hennes gis på er jo at PST “taper” i retten – altså at de siktede blir frifunnet på grunn av ikke-bevist straffeskyld. Når hun da konstaterer at PST likevel vil ha avverget en terrorhandling, er det det samme som å si at de “skyldige”, uansett hva domstolen kommer til. Det burde hun ha unnlatt å si, og det var heller ikke nødvendig å si. Det ligger i selve siktelsen at PST mener at straffeloven § 147a fjerde ledd er overtrådt. Holder ikke PSTs syn ved en eventuelle domstolsbehandling, er de tre siktede å anse som fullstendig uskyldige med hensyn til de terrorhandlingene PST mener å ha forebygget/avverget. her gjelder det med andre ord å holde tungen rett i munnen. Etter gjeldende rett – herunder etter Den europeiske menneskerettskonvensjon – gjelder uskyldspresumsjonen uansett. Og slik må det være i en rettsstat. Lovgiver har allerede gått langt i å “kompensere” for denne “hindringen” ved å vedta straffebestemmelser som nettopp straffeloven § 247a fjerde ledd, som inneholder ikke-ubeytdelige elementer av “pre crime”-tankegang. Det kan kanskje aksepteres i en rettstat når det gjelder bekjempelse av terror, men da må myndighetene til gjengjeld utvise ekstra varsomhet med hvordan de behandler saker etter denne bestemmelsen.

By: Sanjin

Sanjin — Tue, 24 Aug 2010 12:06:02 +0000

Du har helt rett når du sier at PST har krenket uskyldspresumsjonen rent juridisk sett. Din type argumentasjon har jeg lest flere steder, blant annet i USA. Problemet er at norsk straffelov ikke er nok tilpasset til å behandle terroristiske handlinger hvor jobben til PST nettopp er å utføre preventive handlinger mot mistenkte og varetektsfengsle de. Det en heller kan spørre seg er respekt for uskyldspresumsjonen mer verdt enn å redde menneskeliv? De krenker uskyldspresumsjonen kun når det er snakk om alvorlig terrorplanlegging, noe jeg synes er ok.

PST har også gjort en stor blunder ved at en informant er blitt røpet for offentligheten. Dette er et negativt signal til fremtidige informanter, mennesker PST er totalt avhengig av.

By: behe

behe — Mon, 23 Aug 2010 22:57:07 +0000

Takk for dine knallgode artikler og innlegg!
Godt at noen vasker øynene og forteller hva de ser.

By: Jon W-A

Jon W-A — Tue, 17 Aug 2010 21:31:54 +0000

He, he.., ja, de tenker ofte litt langs disse linjene om oss andre, altså borgerne: https://www.uhuru.biz/?p=227

By: Kamelryttersken

Kamelryttersken — Tue, 17 Aug 2010 21:25:32 +0000

Øvrigheta har alltid vært litt foran oss vanlige dødelige i sin tolkning av hvem som er skyldige.
Vi får tro at det gamle ordet om at “Den gud har gitt et embede, har han også gitt forstand” fremdeles er gyldig. Det fungerte veldig så greit i embedsmannstiden…

By: Jon W-A

Jon W-A — Tue, 17 Aug 2010 11:47:45 +0000

He, he, Torkel! Du har utvilsomt et poeng der, men juridisk blir det selvfølgelig ikke slik. PST skal – og må – ha lov til å “bomme”, uten at det skal få straffrettslige konsekvenser for de tjenestepersoner som er involvert – med mindre de har utvist “grov uforstand i tjenesten”… Terrorbestemmelsene er uaktuelle her. Men mer forvaltningsmessig er det klart at PST beveger seg på en smal sti, med hensyn til å gjøre jobben sin (beskytte rikets sikkerhet) samtidig som man ikke unødvendig skaper inntrykk av at vi alle befinner oss i fare for å bli ofre for terror. Det siste vil lett påvirke opinionen, og derved politikerne, i retning av å godta/kreve enda mer inngripende lovhjemler for å bekjempe den opplevde trussel. Det legger stort press på rettsstaten.

By: Torkel

Torkel — Mon, 16 Aug 2010 20:11:03 +0000

La oss si at de siktede blir frifunnet, kan da ansvarlige bak søksmålet samt presseansvarlig holdes ansvarlig for spredning av frykt?

Jeg er ingen jurist, men regner med at PST er fult klar over hvor holdbare ‘bevisene’ er. Viser det seg at dem absolutt ikke holder mål så burde vell det være straffbart å skrike så mye ULV i media?

“b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller”

By: Jon W-A

Jon W-A — Mon, 16 Aug 2010 14:53:21 +0000

Ja, denne, “lille” biten av saken illustrerer nettopp de problemene som Husabø identifiserer med hensyn til kriminalisering av forberedelseshandlinger i en slik kontekst. Vi snakker jo i virkeligheten ikke om å ta det onde “ved roten”, men nærmest å ta det “som frø”… Og hvem vet da om det hadde blitt noen plante, og i tilfelle hva slags plante det ville ha blitt om man ikke hadde grepet inn? Precrime-innfallsvinkelen bringer oss noen hakk nærmere “Minority report”… jf blant annet Eirik Newths gode bloggpost http://newth.net/eirik/2010/05/14/prekrim-realisme/