Så lenge sentrale spørsmål om hvem som skal ha tilgang, hvordan data skal lagres, hvordan data skal sikres og andre sentrale elementer står ubesvart, er kritikken i aller høyeste grad berettiget.

At dere stemmer for masselagring av data, uten å ha den fjerneste anelse om hva dere skal gjøre med dem, er intet annet enn skuffende og skremmende. At dere i tillegg er så naive og tror at datasett kan sikres avdekker kun teknologisk inkompetanse i Arbeiderpartiet. Teknologi er et fagfelt dere har lite kompetanse om, det samme med personvern. Kombinasjonen er skremmende.

Når en omdefinerer språket, fra at personvern betyr å verne om den private sfære – til å bety at personvern=staten skal overvåke denne sfære, under påskudd av å verne deg mot terrorisme – så legger en seg på en linje som er farlig totalitær.

I tillegg så har DLD tekniske implikasjoner, uten at jeg skal komme inn på dette her.

Man kan også unngå å bruke begrepet “overvåkning” om for eksempel statspålagt. automatisert videoovervåkning, unnskyld; kall det gjerne videoopptak av alles bevegelser, under henvisning til at “ingen skal se på det uten at visse vilkår er oppfylt, og skal i mellomtiden bare lagres”. Realitetene forandrer seg ikke med språklige krumspring – men de kan tilsløres med slike krumspring. Og nettopp det har du og de andre tilhengerne av DLD vært gode til.

Hvis du ikke ser forskjell på at jeg privat og frivillig betror en annen privat part med opplysninger om meg, og på at staten tvinger en annen til å registrere og lagre opplysninger om meg, på vegne av staten – ja, da befinner vi oss på hver vår side av det jernteppet som falt i Europa for ca 20 år siden.

Hvis du virkelig er interessert i å sette deg inn i hvilken endring DLD innebærer i forhold til det juridiske regimet som har vært gjeldende i både EU og, ikke minst, innenfor Europarådet, kan du lese denne fagartikkelen:

https://www.uhuru.biz/wp-content/uploads/2010/03/Manus-juli2010-artikkel-om-DLD-og-EMK-i-Overv%C3%A5kning-i-en-rettsstat.pdf

For øvrig finnes det nok av artikler på denne bloggen som illustrerer hvorfor slike tiltak er undergravende for både rettstaten og demokratiet – hvis du gidder å lese.

Hvem som bedriver skremselspropaganda, tror jeg er en diskusjon som verken Ap eller representantene for politi og påtalemyndighet bør utfordre noen andre på. Men hvis du insisterer, kan jeg komme tilbake til dette.

Hverken mer eller mindre.

Det saken var, slik jeg forstod fra sidelinjen, var hvordan dette kravet er å forstå i forhold til eksisterende regler.

Om det er innføring av lagringsplikt eller lagringsplikt ?

I prinsippet kan vi altså implementere DLD i norsk lov og si at trafikkdata SKAL lagres i seks måneder og SKAL slettes etter seks måneder. Ikke mer og ikke mindre.

Jeg registrerer at noen får angstnevrotiske sjokkanfall av dette.

Det kan være at man ikke liker dette. Det kan være at man prinsipielt ikke vil ha slike reguleringer, men å komme trekkende med påstander om at dette er overvåking fra myndighetenes side – er usant. Ganske enkelt.

Vi er ikke overvåket av norske myndigheter fordi hhv Telenor, Fjellinjen og GET lagrer våre trafikkdata i seks måneder. Dette er å spre frykt som det over hodet ikke er grunnlag for. Det tipper jeg du også ser.