Dette er klassisk. Et hovedproblem, og en hovedutfordring for å nå fram til velgerne, er at folk flest (og politikere/lovgivere flest, later det til) ikke klarer å se en lov utenfor den samfunnsmessige/historiske konteksten den blir laget i.

Altså: Man forholder seg til lovgivernes arbeid som et tilsvar på et presserende problem, snarere enn midler for å skape prinsipper for samfunnet vårt som er varige (og rimelig universelle) løsninger på både eksisterende og kommende utfordringer på det feltet loven skal gjelde for.

I klartekst: I et samfunn som er egalitært, der konfliktnivået er lavt, der det råder en fungerende konsensus om hvordan landet i generelle trekk skal styres, så er det mange lover (eller direktiver) som virker tilforlatelig å passere – fordi de som lager lovene kjenner intensjonen med dem (altså at de svarer på noe som oppleves som et problem som må løses), og at risikoen for (og skadevirkningene av) misbruk oppleves som liten.

Men en dag vil også norsk økonomi gå ad undas igjen, det blir kamp om ressursene, det vil dannes steile fronter mellom grupper, og det blir stor politisk uro. Spørsmålet er hvordan lovene kan tenkes å misbrukes i ulvetider; ikke bare hva som fungerer “greit nok” i fredelige tider.

Eksempelvis: om vi får en halvkorrupt – eller særs “endringsvillig” – regjering en dag i framtida, som har mange harde motstandere blant befolkninga, så er det fornuftig om lovene våre er utforma slik at makthaverne ikke kan utnytte lover og bestemmelser for å kriminalisere sine motstandere. Om så skjer, hjelper det lite om lovverket “ikke var ment å brukes slik”.

Det forringer så klart ikke de prinsippielle poengene (om rettssikkerhet) som også gjelder for DLD i dag; men mange klarer ikke å se dem som relevante for sitt liv.

Man kan jo vri på det: virker dette som god, demokratisk lovutforming som ivaretar borgernes rettsvern i Kina? Eller i Iran eller USA? Hvis ikke, så er det heller ikke det i Norge.

Motstandere må trekke fram skrekkvisjoner av hvor galt det kan gå for mannen i gata, om direktivet blir innført.

At direktivet kommer til å bli brukt feil er helt sikkert. Kripos’ barnepornofilter inneholder fotomodeller fra H&M.