I går skrev Dag Blakestad på Twitter følgende:

dagbnor
Dag Blakstad

Så #DLD motstanden er altså ikke bygget på konspirasjonsteorier allikevel bit.ly/qoOnI7 Noen som fortsatt tviler?

7 Sep

The US delegation to the meeting “indicated that it was considering approaching each [EU] member state to ensure that the data collected on the basis of the recently adopted Directive on data retention be accessible to them,” according to the notes of the meeting.

Representatives from the Austrian EU presidency and from the European Commission said that these data were “accessible like any other data on the basis of the existing … agreements” the notes said.

En av Høyres stortingsrepresentanter sa på radioen på NRK for en stund tilbake at det var USA som presset mest for direktivet, ikke EU…

Innen menneskerettigheter så er det slik at dersom Yahoo! for eksempel utleverer e-postene til kinesiske opposisjonelle til kinesiske myndigheter, så har de krysset grensen. Om de driver næringsvirksomhet i Kina er noe helt annet prinsippielt.

Det er ganske utrolig at Schou ikke ser forskjellen mellom prinsippspørsmål og avveininger av kompliserte dillemmaer. Befolkningen har krav på å bli fortalt sannheten, ikke bli foret med tåkelegging og falske premisser.

Der var et par ting som overrasket meg noe, tatt i betraktning at dette forlengst er oppklart.
Både Frantsvold/politijurist og Lønseth/Justisdep. henviser til at det blir mindre/få/ingen trafikkdata ved overgang til fastpris fakturering, og kaster frem sine høyst personlige spekulasjoner rundt dette.
Dette er vås.
Fra DLD ble skrevet og innført og frem til i dag så har vi fått adskillig mere trafikkdata tilgjengelig, og dette antas å vokse også i overskuelig fremtid, dvs. så langt frem en kan ha noen form for rimelig formening om, ang. den aktuelle teknologien. Om en fakturerer fast eller variabel pris er ikke relevant for dette.

Fra Frantsvold kommer det frem at politiet ønsker like regler for alle teletilbydere da dette letter politiets arbeide. Og dette er vel den egentlige kjernen, og ikke at “trafikkdata forsvinner med fastpris” (som er regelrett vås).

Thon/Datatilsynet forsøkte å forklare hvorfor der er forskjellig lagringstid og forskjellige rutiner innen de forskjellige internettilbydere, uten at det ble vist interesse for forståelse fra de to nevnte her.
Såvidt jeg har forstått så er der to nett-eiere i Norge.
De som eier radionettet eier dataene for sine basestasjoner. De bortimot 200 andre leverandørene leier nett fra eierne, men har ikke den samme tilgangen til basestasjon-informasjonene (som driftes av eierne).
Skal en stat gå inn her og pålegge rutiner, som for der første er teknologisk urimelig i henhold til å begrense kreativitet og innovasjon, og for det andre vil utgjøre enorme kostnader – kun fordi politiet ønsker at enhver tjenestetilbyder skal fylle ut et byråkratisk A4-skjemaet politiet vil ha?

Er dette god politikk i et kunnskapsbasert økonomi?

Jeg ble også svært (særdeles) forbauset over at Høyres representant sier at trafikkdata lagres kommersielt og ikke utfra nasjonene behov er feil, underforstått at de nasjonale hensynene ikke ivaretas godt nok.
Selvsagt vil enhver bedrift bruke sine data som de finner best hensiktsmessig for å tilfredsstille egne drifts-behov og for å opprettholde et forpliktende tillits forhold til sine kunder. Dette burde være kjent for Høyre. Trodde jeg.

Jeg er ikke like forbauset over at Schou blander sammen begreper angående personvern, for dette later til å være vanlig hos mang, spesielt om en ikke har et bevisst forhold til “personvern”.
Muligens er det norske språket fattig på ord (uten at jeg tror så), men innen elektronisk databehandling så betyr “personvern” å beskytte et individs integritet og personlige sfære mot innsyn. Ordet som brukes (“privacy”) representerer ikke et Janus-ansikt hvor en veier integritet opp mot samfunnssikkerhet eller sikkerhet mot vold og kriminalitet.

På den positive siden så hadde Høyres Schou en liste av andre, viktige områder hvor personvernet må ivaretas langt bedre enn hva sittende regjeringer forstår. Ikke minst pasientdata, hvor Norge legger opp til noe som allerede er flagget som svært alvorlig og problematisk fra andre land. Denne listen av problematisk uforstand fra myndighetene skal en gripe fatt i (snarest). Men dette er ikke relevant for datalagring og lovgivning rundt DLD.
DLD er elektronisk overvåking av borgernes elektroniske kommunikasjon.

Frantsvold nevner at hans arbeidsområde gjør at han ser behov for tilgangen til trafikkdata, for å løse enkeltsaker (som det kan være mange av i løpet av året)
Alle er inneforstått med at politiet har nytte av den tilgangen de i dag har. (Og denne blir IKKE borte).
Som Frantsvold, så ser jeg fra min side, dvs. fra den teknologiske siden, at DLD er vannvittig farlig å innføre, da potensiell makt føres vekk fra borger, og ikke bare i enkeltsak men generelt og for hele befolkningen.
Farlig autoritært.

Datamengden som skal lagres etter DLD, spesielt for elektronisk kommunikasjon (telefonkommunikasjon lagres det informasjon om allerede i dag) er rett og slett alt for sparsom til å ha noen utstrakt nytteverdi – for eksempel så er det ingen av pedofilisakene som har vært oppe i media som pro-DLD-argumenter det site året som hadde blitt oppklert i noe større grad med DLD, til trodss for at politiet (bevisst eller ubevisst) lyver om dette. (Med forbehold om at jeg ikke kjenner til saken utover det som er skrevet om dem i media.) Grunnen? Etter DLD skal internettleverandøren kun lagre IP-adressen pc-en din får tildelt fra nettverksleverandøren din, men ikke hvem din IP har “snakket med” på nett. Tilgang til msn og liknende tjenester lagres det ikke i det hele tatt etter DLD.

Av de som i media har blir brukt som pro-DLD argumenter, er det kun EN sak det dette kunne ha blitt brukt til noe, nemlig denne: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3308388.ece – men det var gått så lang tid at man ikke hadde fått oppklart noe som helst selv MED DLD, fordi lagringstidenb foreslått i Norge er marginal

Du kan sammenlikne lagringen av elektronisk kommunikasjonsinformasjon med at politiet pågriper noen og henter ut informasjon om telefonnummeret ditt, og på hvilke tidspunkt du har brukt det, men uten informasjon om hvem du har ringt til, eller hvem som har ringt deg.

Når det gjelder epost, er det bare en e-posten dusender gjennom internettleverandøren din (@online-adressen du får fra Telenor, f.eks) som det lagres noe info om. Gjett hvor mange kriminelle som kommer til å bruke det i stedet for hotmail, gmail eller GMX? Det er en grunn til at man ikke har klart å påvise noen økning av oppklaringsprosenten i EU så langt i evalueringsfasen.

Nå argumenterer du riktignok mot direktivet på prisnipielt grunnlag, men det er greit å ikke gi tilhengerne rett i at det vil ha effekt, når det rent faktisk er tvilsomt at det vil ha det.