Comments on: Kortversjonen: Forskjellen på dagens (rettsstatens) regel og datalagringsdirektivets løsning

By: Tor

Tor — Mon, 18 Apr 2011 12:16:00 +0000

Inte direkt kopplat till blogginlägget, men jag tänkte att du kanske är intresserad av EU-kommissionens utvärdering av datalagringsdirektivet:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/malmstrom/archive/20110418_data_retention_evaluation_en.pdf

By: Jon Wessel-Aas

Jon Wessel-Aas — Tue, 12 Apr 2011 15:35:00 +0000

Begge bestemmelsene du viser til hører med i det større bildet, ja, men §215a er den bestemmelsen som gir hjemmel til å sikre trafikkdata på det absolutt tidligste tidspunkt og med bredest nedslagsfelt – og slik sett en “miniversjon” av DLD, innenfor etterforskningsprisippet, som DLD bryter fullstendig med.

By: Hei

Hei — Tue, 12 Apr 2011 12:57:00 +0000

§216b, 2. ledd bokstav d og § 210b hører vel med i bildet her.
§ 215a benyttes vel ikke til annet enn å sikre store mengder informasjon om alle som har vært registrert i et større område før man vet hva man leter etter.

210 b er et sikringspålegg, mens 216b når den ble innført forutsatte at en viss lagring fant sted…

By: Gjest

Gjest — Sun, 10 Apr 2011 15:58:00 +0000

Kanskje ikke direkte relatert til posten — men erfaringer fra naboland er verdt å ta med likevel. Man har i Danmark (hatt) et mye større fokus på terrorisme, og man har de siste årene innført to «anti-terrorpakker». Justisministeriet har nå redegjort for disse anti-terrorpakkene, en redegjørelse som kommenteres av prof., dr. jur. Eva Smith ved Det Juridiske Fakultetet ved Københavns Universitet, i Juristen, s. 271-274. («Erfaringerne med lovgivning indført ved anti-terror-pakke I og II»).

Mest interessant i en datalagringsdirektivetsammenheng er retsplejelovens § 786, stk. 4, logningsbestemmelsen. Det nevnes kort, at det i 2008 ble lagret 82.000 opplysninger om hver eneste dansker — altså noe over 450.000.000.000 opplysninger som skulle lagres i ét år. Telekommunikationsindustrien i Danmarks opplegg i høringen i Retsudvalget d. 24. feb. 2011 tilsa at de forventer 550 mrd registreringer i 2010. Justisministeriet har imidlertid glatt hoppet over evalueringen, og utsatt denne til 2011-2012 — samtidig som en arbeidsgruppe er nedsatt med sikte på å innlemme kontantkort, internettkafeer, biblioteker, etc., men Smith antar at det ikke dreier seg om «særlig presserende lovgivning». Redegjørelsen i sin helhet (datalogging, samt muligheter for PET til å hente ut opplysninger fra forvaltningsmyndighetene uansett er «[m]eget overfladisk og upræcis», og henviser heller ikke til rettsikkerhetsmessige betraktninger, men avslutter med å konstatere at erfaringene «ikke giver justitsministeriet anledning til at overvejeændringer i den gennemførte lovgivning ud fra retssikkerhedsmæssige hensyn».

Og det er det hele! Altså, etter tre år med datalagringsdirektivet (trådte i kraft 15. sep. 2007) ingen kritisk stillingstagen til hvorvidt min rettssikkerhet er ivaretatt.

By: gjest

gjest — Wed, 06 Apr 2011 21:09:00 +0000

Setter pris på de informative innleggene dine. Takk

By: Fkj_news

Fkj_news — Wed, 06 Apr 2011 10:00:00 +0000

Jon, du slåss mot sønnavinden … for meg, blåste vinden bort utvalgte stemmesedler

BTW, i det huset nede ved Eidsvold plass, må de muligens kjøpe nye telefoner – med laangt større kapasitet enn i dag. Det vil ikke overraske meg mye, om dagens telefoner renner smekk fulle av sms’er med tekst som ligner:

“Dette er bare en forsikringsmelding, slik at Storebror alltid vet hvor og når du var jfr lagrede trafikkdata iht DLD.”

Da er det også mulig å se hvem andre som var på samme sted til samme tid. (Hvorfor møtes disse på hotell X hver torsdag kl 13, konspirerer eller puler de ?) Ellers, kroppene kan i fremtiden komme til å begå brudd på Åndsverkloven og/eller annen (da) antatt alvorlig kriminalitet.

Morsomt kan det bli, om folket også lærer seg å bruke utenlandske sms-tjenester hvor man sette inn avsendernummeret til .