PS: Nå skal jeg lese mer på denne gode blogge din. 

Ha en god tid !

Med beste hilsen fra Vidar H. Andersen

Facebook: http://www.facebook.com/profile.php?id=531263770

Bloggen min: http://andersenbloggen.blogspot.com/

Jon Vogt: Du tar du helt feil her, på alle punkter. Er du advokat? Hmm.

Det er ingen krav om litterære kvaliteter. En dårlig forfatter er like godt beskyttet som en god forfatter. Det gjelder skrifter av ALLE slag.

Du skriver: “Bør en kunne kreve at folk som legger ut ens innlegg andre steder, linker til der de opprinnelig fant innlegget?”

Spørsmålet blir jo bare absolutt helt feil. For det første kan ikke dette skje uten godkjennelse av eieren. Hvis det godkjennes, bør det uansett linkes til original kilde med hensyn til søkemotorer. Hvis man av en eller annen grunn ikke kan linke, bør man absolutt bruke rel=”canonical”-taggen for å (skjult) vise søkemotorer hvem som eier innlegget.

Jeg driver flere kommersielle nettsider i Norge og sliter mye med at folk kopierer innholdet mitt over en lav sko. Det blir mye duplikatinnhold spredd rundt, og dette skaper mye problemer, både for hvordan søkemotorer tolker nettsidene mine (“er innholdet originalt eller er dette en ubrukelig scraper site?”), og enkelte rangerer faktisk over meg i søkemotorene.

I mitt tilfelle betyr det ikke så mye at innholdet kan leses andre plasser, men når jeg mister søkemotortrafikk (inntektsgrunnlaget) er det veldig problematisk.

De som stjeler innholdet er både folk uten kompetanse, samt konkurrenter som skal svekke meg for å komme ut av det med økonomisk gevinst.

Jeg har kontaktet og fått fjernet stjålet innhold fra over 20 forskjellige nettsider. Det er mye arbeid. Jeg må sikre bevis, spore opp ansvalig person og kontrollere at ting fjernes korrekt (og at det i det hele tatt fjernes). Hittil har jeg ikke kommet med noen økonomiske krav mot noen, men så har heller ingen vært så frekke som Politiets Fellesforbund. Den gangen noen svarer så frekt som Politiets Fellesforbund, vil jeg nok vurdere å kjøre en sak.Poenget med innlegget mitt er at det er mange aspekter og problemstillinger ved det å stjele andres innhold som mange sikkert ikke tenker på.

Så er da spørsmålet? Bør en kunne kreve at folk som legger ut ens innlegg andre steder, linker til der de opprinnelig fant innlegget? Ja vil nok mange si i første omgang, nei vil egentlig jeg si, for jeg mener det bør være tilstrekkelig å nevne hvilken blogg man fant innlegget i, samt som nevnt tipse bloggeren om at en har lagt ut ens innlegg et annet sted. For hvis man lager en link til innlegget til den opprinnelige bloggen, så har man ikke kontroll over hva som senere blir lagt ut under den linken.

Så er det selvfølgelig også et høyst betimelig spørsmål å stille om den opprinnelige bloggeren bør kunne nekte at ens innlegg blir lagt ut andre steder, og jeg mener bloggeren bør kunne nekte det hvis innlegget er å anse som at det har tydelige litterære kvaliteter, og derved er å anse som et åndsverk. Og om det er et åndsverk eller ikke er selvfølgelig en vanskelig grensegang å trekke, men jeg mener at jo lengre innlegget er, jo mer bør det være å anse som et åndsverk, og jo større litterær kvalitet innlegget har, jo kortere kan det være for å anses som et åndsverk.

Når det gjelder e-poster som man selv har mottatt, så må vel de kunne sammenlignes med gammeldagse brev man mottar, og de er etter min forståelse aldri blitt betraktet som beskyttet av åndsverkloven hvis mottakeren ønsker å publisere dem. Noe annet er det selvfølgelig at man bør være varsom med å publisere slike e-poster hvis det framkommer spesielt personlig-private opplysninger der, men det blir jo beskyttet av annet regelverk.

Hilsen Jon Vogt ved http://jovotekst.no

Dette her noterer vi oss behørig, skal de vite, for det forteller sitt. Og du, Wessel-Aas, skal ha ros for å orke å publisere dette, på tross av at noen – p.g.a. din partsrolle her – lett kunne komme til å vri saken om til å handle om deg i stedet (hvilket også har skjedd, ser jeg). Her er det dog helt uinteressant om den krenkede part er deg eller hvem som helst annen. Det eneste som er verdt å merke seg, er hvilken nonchalant holdning PF har til egne lovovertredelser.

Hvis Politiets fellesforbund mener dette er smålig, så enten så vet de null og niks om hva smålighet er på dette feltet, eller så tror de kanskje at de står hevet over loven. Sannheten er at med DLD og ACTA så må de sansynligvis håndheve virkelig smålige forbrytelser som får deres egen kriminalitetet til å framstå som “særlig alvorlig kriminalitet”. I USA så ville deres egne hjemmeside blitt stengt på flekken på grunn av dette, domenet deres ville blitt konfiskert, dersom de hadde hatt feil meninger.

Datalagringsdirektivet som Politiets felleforbund går inn for dreier seg om å legge til rette for at politiet skal håndheve rettslige krav som er så smålig at det går over alle støvleskaft, og så klager de over å bli tatt i et grovt opphavsrettsbrudd???

“Platebransjen vil ha 436.387.500.000.000 kroner, «Absurd» krav mot Limewire større enn alle lands BNP.”
http://www.dagbladet.no/2011/03/25/kultur/musikk/piratkopiering/limewire/opphavsrett/15955672/

“Minneapolis, (MN) – A woman has been ordered to pay $1.92 million for downloading 24 tracks from the Kazaa file sharing site – $80,000 per song.”
http://www.tgdaily.com/games-and-entertainment-features/42922-riaa-awarded-192-million-in-file-sharing-case

Hvis noen kjøper en digital bok og tar vekk DRM på den for å lese den på sin egen Amazon Kindle, så vil personen sansynligvis bli stilt for retten ved hjelp av politiet og norske lover. DET er smålig, og DLD dreier seg om å sette slik smålighet system slik at man kan finne ut om noen har delt boka si med en venn. For akkurat den delen av den trykte verdens virkemåte blir nemelig forbudt i den overvåkede digitale verden. Derfor blir det bare så utrolig komisk når politiet påberoper seg praktisk gangsyn og fornuft når de jobber som gale for å sette smålighet i system, en smålighet som de selv skal håndheve med strenge straffereaksjoner på vegne av amerikansk opphavsrettsindustri som allerede i dag har konsesjon for å etterforske opphavsrettsbrudd på internett på norsk jord blandt norske borgere (Advokat Simonsen).

Det er utrolig morsomt i forhold til at Datalagringsdirektivet egentlig bare er en europeisk versjon av ACTA og som først og fremst er ment for å etablere den trykte papirverdenens knapphet og kontroll på internett. Dette viser med tydelighet at Politiets fellesforbund neppe har den fjerneste anelse om at de er “nyttige idioter”, eller føler seg beæret av å ha slike roller.

Det som er trippel morsomt er at de gamle etablerte IP-bransjenes bestrebelsene for å forsøke å etablere “trykt papir”-egenskaper ved internettets forretningsmodeller med større og større sansynlighet skader de gamle aktørenes framtidsutsikter mer og mer (dvs. musikk, film, forlag, aviser). Politiet skal altså med DLD og ACTA etterforske og håndheve de etablerte aktørenes eget selvmord. Selv om disse mislykkede forsøkene har blitt nevnt i taler fra Francis Gurry i WIPO og Medvedev på World Economic Forum begge i 2011, så er denne supertankeren av Vestens globale økonomis strategi ikke mulig å snu i en håndvending, og dette DLD og ACTA blir bare en tragikomedie av globalt format i samme stil som klimaendringene. Man må bare nyte synet av hodeløse dinosaurer som virrer omkring med sine nyttige idioter som en enda mer hodeløs heiagjeng. Herlig når rå makt og dobbeltmoral taper.