Comments on: Finnes det grenser hos PST – og hos justisministeren?

By: Trine1

Trine1 — Thu, 12 May 2011 10:50:00 +0000

Tusen takk for interessant drøfting. Imidlertid, blir ikke alternativet også absurd hvis man bruker en enslig selvmordsbomber som eksempel? Å ikke kunne gripe inn før
etter at handlingen er begått er vel ikke helt i samsvar med borgernes “rettsfølelse”.

Må man ikke søke å heller klarlegge hva som skal legges i “forberedelse” – hvor terskelen skal gå? For eksempel kart + biltur = for lite; en eske med alle nødvendigheter (hver for seg lovlige ingredienser) for å sette sammen et selvmordsbombebelte + rasende innlegg på jihadistsider = nok? Handler ikke dette om i hvilken grad tankene har materialisert seg i handlinger før man kan si at det er forberedelse til et terrorangrep?

Sagt på en annen måte: når i prosessen frem til selvmordsbomberen gikk i lufta midt i Stockholm før jul skal samfunnet (PST) kunne gripe inn?

Mvh stud. jur.

By: Olav Have

Olav Have — Wed, 20 Apr 2011 22:45:00 +0000

Hvem, og med hva, representerer den største trusselen mot min velferd?
I denne sammenheng er det to alternativer: Terrorister som ved et terroranslag dreper eller skader meg. Alternativ to er PST som urettmessig sikter meg. For folk flest er den siste, den største faren.
Man kan jo bare tenke på et fuktig nachspiel hvor fleipingen blir bare verre jo lengre ut på natten man kommer. Juridisk blir det en vanskelig avgrensing mellom straffbar og straffefri fleiping om terror.
Får Kristiansen sin vilje er det bare å vente på neste utspill og konstantere at ”the sky is the limit”. Så kan vi vel vente oss at det etter hvert også vil gjelde ”alvorlig” kriminalitet.

By: Morten Hedegaard-Larsen

Morten Hedegaard-Larsen — Tue, 19 Apr 2011 19:04:00 +0000

får de aldri nok?