Da jeg morgenen etter, etter både å ha hatt uformell dialog med Frps  sekretariat og deretter ha lest Korsbergs kronikk i VG, så hans utdypninger og nyanseringer, skrev jeg oppdateringen (markert som sådan i innlegget) ut fra disse premissene. 

Slik du formulerer deg, etterlates det tvil om hvorvidt du har lest hele innlegget, med oppdateringen. Om du har gjort det, vil du se at jeg der kommenterer nøyaktig hva han faktisk foreslår. At vi eventuelt er uenige om hvorvidt hans forslag er godt eller dårlig, er uproblematisk. Men om du mener at jeg der innfortolker ikke-eksisterende motsetninger, synes jeg at du selv opererer med stråmannsargumentasjon på dette punktet.

Det er litt som den holdningen som en av rollefigurene i Tom Stoppards stykke “Night and Day” uttrykker under en av dialogene:”I’m with you on the free press. It’s the newspapers I can’t stand.”

Når pressen har ødelagt et menneskes omdømme, og pressen så dømmer seg selv ved at pressefolk er i flertall i PFU, og at pressen nøyer seg med uttalelser når mennesker har fått ødelagt sitt liv pga overtramp fra pressen, det er bukken som passer havresekken.

Det Korsberg gjør er å prøve å få igang en debatt om det. Det er en sterk oppfordring til pressen om å la legfolk komme i flertall i PFU, og å legge seg på økonomisk erstatning ved voldsgift.