Om politiet gjennom tips avdekker at noen er i besittelse av noe ulovlig, kan vedkommende selvsagt tas for dette. Men derfra og til å si at tingen også ville ha blitt brukt til en fremtidig terrorhandling, som ikke en gang er påbegynt, innebærer for eksempelet med “soloterror”, at man faktisk setter seg inn i hodet på vedkommende, finner ut hva vedkommende faktisk har satt seg fore og legger til grunn som hevet over enhver tvil at vedkommende ikke senere ville komme på ande tanker. Selv en skriftlig “plan”, som noen kun har laget for seg selv, er i verste fall ikke annet enn en konstatering av eventuelle tanker som vedkommende hadde akkurat da disse ble nedfelt. De kan være endret siden. Og de kan være “bare idéer” som aldri har vært ment realisert. Dette hører hjemme langt inne i tankefriheten. Når man i dag har strafflagt forberedelse ved å inngå “forbund” – som i seg selv er problematisk, rettssikkerhetsmessig, har man i alle fall med seg det tilleggselementet at minst to personer har delt en plan mellom seg, og således gjort tanker om til et kommunisert forsett, samt kanskje gjort det vanskeligere for hver av dem å snu. Med en tenkt soloterrorist mangler alle disse elementene. Det blir med eventuelle indikasjoner på at vedkommende hadde en plan – en “avtale med seg selv” – som kanskje aldri ville bli realisert.

Videre vil – som nevnt i hva jeg har skrevet om dette, og som professor Husabø også har pekt på – en slik utvidelse av straffeloven, automatisk føre til en kraftig utvidelse av PSTs overvåkningsfullmakter etter politiloven, ved at skjulte tvangsmidler vil kunne tas i bruk allerede når det er “grunn til å undersøke om noen forbereder” (jf politiloven § 17d) å forberede en terrorhandling – alene. Med tanke på hva som er skrevet ovenfor må man spørre seg hvordan i all verden PST – før noen overhodet har kommet så langt som til eventuell straffbar forberedelse alene , skal kunne plukke ut hvem denne personen er, uten at utvalget blir helt vilkårlig.

Dersom man som i ditt eksempel har et troverdig tips om besittelse av en bombe eller annet ulovlig middel, finnes det ande hjemler for å etterforske, avdekke og straffe dette. Og dersom man i et slikt tilfelle har “grunn til å undersøke” om vedkommende har samarbeidet med flere, eventuelt om å bruke bomben eller annet til en fremtidig terrorhandling, har man også i dag hjemmel til å iverksette bruk av overvåkning og andre skjulte tvangsmidler.

Jeg tror rett og slett at mange både må sette seg inn i hvilke handlinger som allerede i dag er straffbare, hvilke hjemler man har for både å forebygge, avverge og etterforske disse, samt tenke seg nøyere om med hensyn til hva det innebærer å bestemme hva noen som ikke en gang har påbegynt en handling, har satt seg fore i sitt eget hode, på en måte som tilfredsstiller strafferettens krav til forsett og på en måte som inneholder bare et snev av rettssikkerhet.

“I den etterfølgende debatten/diskusjonen ble også dette et tema, og da jeg konkluderte med at jeg oppfattet Fitje dithen at han egentlig sier at det lovforslaget som hans sjef og justisministeren har lansert som “løsning” på soloterrorproblemet, protesterte han ikke.”

Jeg klarer ikke helt å få noe mening ut av denne paragrafen.

“Fitje var derimot opptatt av å få frem at det faktisk ikke er alt vi kan beskyte oss mot i et åpent samfunn,”

Jeg håper at ett åpent samfunn ikke beskyter innbyggerne. Eller er det en skrivefeil? 😀

Uansett, det var fint å lese dette sammendraget. Forhåpentligvis får PST en ny sjef som vet hva de driver med og forstår hva de kan levere og ikke levere.