By: PSTs nye ledelse – en demokratisk vending? | § UHURU

PSTs nye ledelse – en demokratisk vending? | § UHURU — Sat, 17 Mar 2012 10:16:10 +0000

[…] “Sikkerhetens absurde pris” På mange måter er PST med sin endelige evalueringsrapport – dog på en langt mer fundert og edruelig måte – tilbake der forrige sjef var umiddelbart etter 22/7, da hun leverte følgende, famøse uttalelse: “Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet den mannen!“ Mange ble provosert av Kristiansens uttalelse den gang – både på grunn av form og fordi det ble oppfattet som en ansvarsfraskrivelse, basert på refleks, og ikke på evaluering. Det kan man kanskje forstå, hensyntatt tidspunktet. Jeg ble den gang ikke provosert av uttalelsen, fordi jeg mente at substansen var korrekt. Enn så ønskelig det vil være å kunne gardere seg mot slike grusomme handlinger, er det ikke ønskelig i, langt mindre forenlig med, et demokrati, å ha et PST med så omfattende overvåkningsfullmakter at man klarer å fange opp slike enkeltpersoner, før de eventuelt påbegynner sine handlinger. Stasi-lignelsens selvmotsigelse Hva som imidlertid provoserte meg, var den selvmotsigelsen som lå i at PST under Kristiansns ledelse likevel la frem forslag om betydelige utvidelser av sine fullmakter med sikte nettopp på å kunne fange opp slike, potensielle “soloterrorister” allerede på planleggingsstadiet – det vil si personer som ikke bedriver noe ulovlig, men som eventuelt har subjektive intensjoner om å begå en kriminell handling med terrorforsett i fremtiden. Selvmotsigelsen kan lettere tabloid uttrykkes slik: Vi vil ha utvidede fullmakter som gir oss muligheter som selv ikke Stasi hadde. I PSTs nye evalueringsrapport synes jeg å kunne se en viss erkjennelse av denne selvmotsigelsen fra dagens ledelse av tjenesten. Blant annet skrives dette om utfordringen med hensyn til såkalte “soloterrorister”, i rapportens pkt 4.2: “Soloterrorisme brukes i PST som en benevnelse på enkeltpersoner som med terrorforsett forbereder og eventuelt gjennomfører en terrorhandling uten at det foreligger et forbund. Gjerningspersonen kan altså få bistand, motivasjon og støtte fra andre, men han/hun er alene om handlingen. Soloterrorisme er ikke knyttet til noen ideologi eller formål, det særegne er metoden. […]

Comments on: Sikkerhetens absurde pris*

By: PSTs nye ledelse – en demokratisk vending? | § UHURU