by Jon W-A | April 12, 2014 8:57 PM
EU-domstolen avgjorde 8/4 at EUs datalagringsdirektiv er ugyldig[1], som stridende mot europeiske borgeres grunnleggende sivile og politiske friheter. I VGs redaksjonelle kommentar[2] til dette 10/4, avsløres en dyp misforståelse av dagens rettstilstand.
Jeg vet ikke hvem eller hva som er VGs kilder, men fremstillingen er påtagelig lik de misforståelser som har vært formidlet av både Høyre og Arbeiderpartiet – og representanter for politisektoren – i debatten som ledet frem til at Stortinget i 2011 vedtok å innføre datalagringsdirektivet i norsk rett.
VG hevder at Europa, ved å forkaste datalagringsdirektivet, står igjen uten regler om ”lagring, sletting og sikring av tele- og kommunikasjonsdata”. Dette er feil. Det ville VG ha sett bare ved å bruke EU-domstolens dom[3], som redaksjonen hevder å ha lest, som kilde. Der gjennomgår domstolen de fleste av de relevante reguleringene.
Dette reguleres både av EUs personverndirektiv[4], som vår personopplysningslov implementerer, og av EUs e-kommunikasjonsdirektiv[5], som vår e-kommunikasjonslov implementerer. Tilsammen regulerer disse både lagring, behandling, sikring og sletting av tele- og kommunikasjonsdata – med individenes egenkontroll som grunnprinsipp. Dette ville datalagringsdirektivet endre på, ved å frata borgerne egenkontroll, pålegge systematisk loggføring/lagring av samlige borgerens data og forby sletting før tidligst etter seks måneder.
Med hensyn til regulering av statens adgang til å kreve lagring av og/eller innsyn i borgernes tele- og kommunikasjonsdata, begrenses dette av både Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)[6] og EUs charter om grunnleggende rettigheter[7], som EU-domstolen altså har sagt at datalagringsdirektivet er i strid med. (Se også min redegjørelse[8] om bevissikring av slike data, i henhold til Datakrimkonvensjonen).
Det er med andre ord langt fra uregulert. Det er heller intet i det som Arbeiderpartiet og Høyre forsøkte å sukre pillen med[9] som ikke allerede gjaldt og som fortsatt gjelder, med unntak av ett punkt, der norsk rett lenge har vært mangelfullt: Innføring av krav om domstolskontroll som vilkår for utlevering av tele- og kommunikasjonsdata til myndighetene.
Dette har imidlertid ingenting å gjøre med datalagringsdirektivet. Dagens manglende domstolskontroll er antagelig i seg selv i strid med EMK, og allerede i 2009 anbefalte det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget[10] å rette opp mangelen. Det burde ha vært gjort for lengst. Istedenfor har Høyre og Arbeiderpartiet koblet dette[11], som et ”gissel”, til datalagringsdirektivet.
Hvis Stortinget endelig innfører slik domstolskontroll, og øvrige europeiske staters myndigheter også etterlever de reguleringene som allerede eksisterer, er altså situasjonen at alt som VG savner, er på plass. Bortsett fra datalagringsdirektivets krav om statspålagt, systematisk loggføring av alle Europas borgeres kommunikasjonsdata – det har EU-domstolen har forkastet som i strid med befolkningens grunnleggende rett til privatliv og kommunikasjonsfrihet. I henhold til de overordnede reglene som politikerne selv har vedtatt på feltet.
[En noe forkortet versjon av denne bloggposten sto på trykk i VG 17/4-2014]
Source URL: https://www.uhuru.biz/?p=1474
Copyright ©2016 § UHURU unless otherwise noted.