by Jon W-A | April 22, 2010 8:43 PM
Fra Regjeringen og fra APs stortingsrepresentanter Helga Pedersen, Håkon Haugli m fl, har man fått høre gang på gang at ved eventuell implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett skal:
Dette er også gjentatt i Regjeringens høringsnotat[1].
At dette er feil, er påpekt blant annet i høringsuttalelsen til ICJ-Norge[2]. Der påpeker vi at:
Selv Oslo statsadvokatembeter påpeker forholdet til PST i sin høringsuttalelse[6], der det etterlyses en vurdering av konsekvensene av PSTs tilgang trafikkdata etter politiloven § 17d, dersom DLD implementeres i norsk rett.
Dette er en ganske dramatisk annerledes virkelighet enn den som Regjeringen og AP forsøker å selge inn til befolkningen – og det er altså direkte feil når det gang på gang gjentas at det det bare er politiet som får tilgang, og at det vil kreves skjellig grunn til mistanke mot noen om straffbar handling og forutgående kjennelse fra retten, før trafikkdata skal kunne utleveres til politiet.
Likevel fortsetter APs representanter – nå øyensynlig mot bedre vitende – å spre dette feilaktige budskapet til befolkningen. En av disse er stortingsrepresentant Håkon Haugli. Han debatterer – som flere av oss – flittig på Twitter. Jeg har flere ganger konfrontert ham med dette, uten at han har svart. Jeg gjenopptok denne diskusjonen i går, 22. april, da jeg så at han fortsatt forsikret folk om ovennevnte, feilaktige vilkår for utlevering av trafikkdata.
Jeg beskyldte ham for å unnvike kritiske spørsmål og for å bli stille (overse) spørsmål, hver gang han ble stilt til veggs. Jeg gjengir nedenfor nøyaktig hvordan denne delen av diskusjonen forløp:
Jeg:
“(D)ersom du vil diskutere,må du ikke bare bli stille hver gang noen stiller deg til veggs. Skal gi noen eks (forts)” (Twitter, 21. april kl 21:42)
“Du (og h.notatet) sier: Bare utlev v/”Skjellig grunn til mistanke”. FEIL. PST pol.lov § 17d og utlev etter tvistelov.Kommentar?” (Twitter, 21. april kl 21:52)
Haugli:
“Jeg gir uttrykk for mitt syn i en pågående debatt. Skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet må være regelen.” (Twitter, 21. april kl 21:54)
Jeg:
“Men når det ikke er det, hva da? Vil Ap fjerne PSTs tilgang etter politilov §17d? Og tvistelovens bevisregler? Ja eller nei?” (Twitter, 21.april kl 21:57)
Haugli:
“Mitt syn er at trafikkdata kun skal kunne brukes ved mistanke om alvorlig kriminalitet (ikke sivile saker).” (Twitter, 21. april kl 22:05)
Jeg:
“OK.Så du vil endre tvisteloven.Hva med politiloven § 17d jf strprl §216b bokstav d – skal tilgang ikke gis?” (Twitter, 21. april kl 22:11)
“Stille igjen? Gjentar: Vil du fjerne PSTs tilgang etter politilov § 17d – hvor tilg også kan fås u/rettskjennelse…?” (Twitter, 21. april kl 22:25)
Etter dette har jeg gitt Haugli fem purringer, senest i dag, 22. april kl 19:29 – og han har vært aktiv på Twitter i perioden, men har altså ikke villet svare på forholdet til PST. Men han har, som det fremgår ovenfor, faktisk sagt at han ikke vil akseptere utlevering i sivile søksmål – dette innebærer i så fall at han på dette punktet er uenig med sine partikolleger i Regjeringen. Det er interessant.
Men Haugli fortsetter likevel – overfor andre – å gjenta samme, feilaktige påstand. Som for eksempel i denne Twitter-meldingen i kveld til en annen person på Twitter:
“Vi må sikre at personvernet ivaretas gjennom domstolskontroll, krav til mistanke, krav til alvorlighetsgrad osv.” (Twitter, 22 april kl 19:08)
Haugli fortsetter å spre påstander som i beste fall kan karakteriseres som ekstremt villedende. I verste fall er det ren bløff – og med mindre han og de andre AP-representantene faktisk ennå ikke har forstått innholdet i det forslaget de kjemper for å få vedtatt – er det snakk om å bløffe bevisst, mot bedre vitende. Det kalles også løgn. (NB! Se oppdatering nedenfor – hvor det fremgår at Haugli antagelig bare ikke har visst bedre – og at han derfor ikke bevisst har bløffet)
OPPDATERING: I dag, 23. april, viser det seg via svar fra Håkon Haugli på Twitter, at han ikke har forstått at PST kan få tilgang til trafikkdata via politiloven § 17d, jf straffeprosessloven § 216b bokstav d (jf ovenfor). Så vidt jeg forstår ham, er han av den oppfatning at PST ikke bør kunne få ut trafikkdata på den måten, men at også PSTs tilgang skal være betinget av at det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold mot noen. Det vil innebære at PST ikke vil få tilgang til historiske trafikkdata i såkalt forebyggende øyemed. I så fall må Regjeringens foreliggende forslag endres på dette punktet. Hvorvidt Hauglis syn også er Regjeringens syn, er foreløpig uklart. Man må imidlertid forvente at såvel Regjeringen som APs stortingsrepresentanter, som i den grad har bidratt med påstander om sitt eget lovforslag, setter seg langt grundigere inn i de sentrale lovbestemmelsene som regulerer dette området.
Source URL: https://www.uhuru.biz/?p=290
Copyright ©2016 § UHURU unless otherwise noted.