by Jon W-A | April 5, 2011 8:43 AM
I går ble den politiske debatten om innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett avgjort i Stortinget, ved hjelp av 89 stemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, mot 80 stemmer fra fem “utbrytere” fra Høyre samt resten av Stortingets representanter. Politisk sett er sakens skjebne dermed forseglet (i alle fall på kort sikt). Hva en rettslig behandling[1] vil medføre, er an annen sak – det lar jeg ligge her.
Det er imidlertid viktig for meg å oppsummere for publikum, hvilke uetterretteligheter som har blitt formidlet fra Arbeiderpartiets og Høyres ledende politikere i løpet av debatten. Det er viktig at befolkningen får dette å vite, fordi redelighet i politikken bør være et ideal, selv om makten av og til seirer over sannheten – på kort sikt.
For det første, har først og fremst Arbeiderpartiet og justisministeren tidligere i debatten på flere punkter bedrevet en ganske villedende og uredelig kampanje overfor befolkningen, med hensyn til hva som følger av datalagringsdirektivet og hva som intet har å gjøre med dette. Også Høyres ledelse overtok etterhvert stafettpinnen på disse punktene. Det skrev jeg om allerede i desember i fjor i et innlegg i Dagsavisen – Nye meninger[2].
Etter at Høyre og Arbeiderpartiet inngikk sin avgjørende “avtale”[3], har begge partier – ikke minst gjennom sine representanters innlegg under debatten i Stortinget i går[4] – gjentatt mye av det samme. Men man har også tilføyd flere – i beste fall – direkte misvisende påstander. Her skal tre av dem nevnes:
Dette hører til blant de punkter som Arbeiderpartiet og Høyre har vist til, når de har postulert at deres forslag til innføring av datalagringsdirektivet (se her om direktivets reelle logikk[5]), innebærer en “styrking av personvernet”[6].
Problemet med sannhetsgehalten og logikken i dette postulatet er mangesidig[7], og med hensyn til de tre nevnte punktene, er det postivt feil:
Det eksisterer allerede konsesjonsplikt, Datatilsynet har allerede myndighet til å stille krav om kryptering eller andre sikringstiltak for behandlere av slike og andre personopplysninger, og det er allerede klare regler om sletteplikt. Dette har også Datatilsynet selv påpekt[8].
Vel er det greit nok å inneha forskjellige syn på hva som skal vedtas som lov i dette landet, men når våre folkevalgte i sine forsøk på å overbevise befolkningen om hvorfor deres standpunkter bør bifalles, opptrer så til de grader uredelig i sin omgang med fakta, er det i seg selv et stort demokratisk problem. Slikt bør enhver folkevalgt holdes ansvarlig for, når velgernes regnskap gjøres opp – uavhengig av partipolitiske preferanser. Det gjelder generelt – og ikke bare i denne saken.
(Oppdatering: Knut Johannessen – Vox Populi[9] – har observert det samme, og har klippet inn noen illustrerende sitater fra debatten).
Source URL: https://www.uhuru.biz/?p=706
Copyright ©2016 § UHURU unless otherwise noted.