by Jon W-A | October 16, 2011 11:34 AM
På Juristenes Fagdager 2011[1], var jeg bedt om å holde et kort innlegg om datalagringsdirektivet.
Heller enn å fokusere på direktivets åpenbart problematiske forhold til både personvernet og kommunikasjonsfriheten, som jeg tidligere har behandlet i flere sammenhenger – blant annet i dette bokbidraget[2] – brukte jeg anledningen til å trekke frem problemet med denne formen for systematisk, pre-aktiv bevissikring i borgernes kommunikasjon, med hensyn til et annet, sentralt rettsstatsprinsipp: Selvinkrimineringsforbudet.
I tillegg til å utgjøre kraftige inngrep i såvel personvernet som i kommunikasjonsfriheten, undergraver/omgår denne tvangslagringen selvinkrimineringsforbudet. Den kan likestilles med en tiltvunget forklaring om all den informasjonen som ligger i de lagrede dataene – dertil fra alle, på et tidspunkt hvor ingen av oss er mistenkt for noe som helst, og følgelig ikke har den ringeste anelse om hva forklaringen kan komme til å brukes til. Likefullt risikerer vi å bli konfrontert med denne “forklaringen”, dersom vi mot formodning i fremtiden skulle komme i politiets søkelys – berettiget eller uberettiget. Sa noen rettsstat?
Se videoopptak av innlegget mitt[3]
Nedenfor finnes kopi av presentasjonen min:
Source URL: https://www.uhuru.biz/?p=885
Copyright ©2016 § UHURU unless otherwise noted.