For the record: Høyres og Arbeiderpartiets store bløff

I går ble den politiske debatten om innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett avgjort i Stortinget, ved hjelp av  89 stemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, mot 80 stemmer fra fem “utbrytere” fra Høyre samt resten av Stortingets representanter. Politisk sett er sakens skjebne dermed forseglet (i alle fall på kort sikt). Hva en rettslig behandling vil medføre, er an annen sak – det lar jeg ligge her.

Det er imidlertid viktig for meg å oppsummere for publikum, hvilke uetterretteligheter som har blitt formidlet fra Arbeiderpartiets og Høyres ledende politikere i løpet av debatten. Det er viktig at befolkningen får dette å vite, fordi redelighet i politikken bør være et ideal, selv om makten av og til seirer over sannheten – på kort sikt.

For det første, har først og fremst Arbeiderpartiet og justisministeren tidligere i debatten på flere punkter bedrevet en ganske villedende og uredelig kampanje overfor befolkningen, med hensyn til hva som følger av datalagringsdirektivet og hva som intet har å gjøre med dette. Også Høyres ledelse overtok etterhvert stafettpinnen på disse punktene. Det skrev jeg om allerede i desember i fjor i et innlegg i  Dagsavisen – Nye meninger.

Etter at Høyre og Arbeiderpartiet inngikk sin avgjørende “avtale”, har begge partier – ikke minst gjennom sine representanters innlegg under debatten i Stortinget i går – gjentatt mye av det samme. Men man har også tilføyd flere – i beste fall – direkte misvisende påstander. Her skal tre av dem nevnes:

  • at det ved innføring av lovforslaget vil kreves konsesjonsplikt for teleselskapene som pålegges den nye lagringsplikten
  • at Datatilsynet etter omstendighetene skal kunne kreve kryptering av lagrede data
  • at man nå vil få klare regler om sletteplikt, når tvangslagringsperioden er over

Dette hører til blant de punkter som Arbeiderpartiet og Høyre har vist til, når de har postulert at deres forslag til innføring av datalagringsdirektivet (se her om  direktivets reelle logikk), innebærer en “styrking av personvernet”.

Problemet med sannhetsgehalten og logikken i dette postulatet er mangesidig, og med hensyn til de tre nevnte punktene, er det postivt feil:

Det eksisterer allerede konsesjonsplikt, Datatilsynet har allerede myndighet til å stille krav om kryptering eller andre sikringstiltak for behandlere av slike og andre personopplysninger, og det er allerede klare regler om sletteplikt. Dette har også Datatilsynet selv påpekt.

Vel er det greit nok å inneha forskjellige syn på hva som skal vedtas som lov i dette landet, men når våre folkevalgte i sine forsøk på å overbevise befolkningen om hvorfor deres standpunkter bør bifalles, opptrer så til de grader uredelig i sin omgang med fakta, er det i seg selv et stort demokratisk problem. Slikt bør enhver folkevalgt holdes ansvarlig for, når velgernes regnskap gjøres opp – uavhengig av partipolitiske preferanser. Det gjelder generelt – og ikke bare i denne saken.

(Oppdatering: Knut Johannessen – Vox Populi – har observert det samme, og har klippet inn noen illustrerende sitater fra debatten).

 

SKRIV UT (PRINT)

19 Responses

  1. Leste det Datatilsynet skrev før denne Stortingsdebatten. Burde nesten ikke gjort det, for det var rett og slett kvalmt å høre på disse “folkevalgte” stå og lyve.

  2. Ja, enig med deg i at det var en prøvelse å måtte sitte passivt å se hva enkelte folkevalgte tillot seg å si fra Stortingets talerstol… Heldigvis var det flere representanter som hadde gjort hjemmeleksene sine, og som kunne arrestere dem på de verste punktene. Men trist er det, uansett..

  3. Marie Nord says:

    uff… hva gjør vi nå da?

    et annet poeng i denne debatten er jo at det er EU som trer dette nedover hodene på oss. vi bør ha nok baller til å si nei og nok er nok…

  4. Gunnar Arne Finjord says:

    Jon, du sier at saken politisk sett er forseglet på kort sikt. Kunne godt tenke meg å høre dine tanker om hvilke muligheter du ser for å vinne saken politisk på lang sikt?

  5. Takk for nok et godt innlegg. Jeg har bare et spørsmål knyttet til den rettslige prosessen (og understreker at jeg uttaler meg som amatør): Er det ikke et poeng å saksøke før en implementering når det dreier seg om traktatendring? (Jeg vet at du har svart på et relatert spørsmål før, men da ikke med begrunnelse om EØS-avtalen, som jeg først kom på etter avstemningen i går.) Professor Fredrik Sejersted uttaler til Nationen i dag at det kan bli svært vanskelig å ta ut DLD av EØS-avtalen om den først er innlemmet. Han sikter her til et scenerio der et annet stortingsflertall går tilbake på loven, men logikken kan kanskje også utvides til en rettsavgjørelse.

    (Har også sendt deg en twittermelding om dette: http://www.tweetdeck.com/twitter/skonservativ/~RYhVK .)

  6. Med “politisk” og “på kort sikt” mener jeg bare at nå har Stortinget sagt sitt, for Norges del, og at med dagens sammensetning på Stortinget, vil det bli stående – inntil et eventuelt nytt flertall, etter neste stortingsvalg, skulle vedta oppheve gårsdagens lovvedtak. Noen ytterligere tanker/strategier med hensyn til dette, har ikke jeg – annet enn at jeg synes at debatten om dette og mer generelt om hvilke tiltak som kan og bør vedtas i kriminalitetsbekjempelsens navn i en liberal rettsstat, bør holdes levende.

    En annen sak er at jeg jo mener at saken bør prøves for domstolene, den dagen lovendringen trer i kraft (tidligst april 2012), jf mitt blogginnlegg om dette.

  7. Hei, Jonatan! Jeg så dine tanker omkring dette – og de er ikke uinteressante. Foreløpig mener jeg imidlertid at et slikt søksmål vil innebære så vidt mye politikk, at jeg er redd domstolene vil vegre seg for å gripe inn på det nivået. Den strategien jeg har skissert i en tidligere bloggpost, er mer “sikker”, i den forstand at det er et ordinært, juridisk søksmål, om lovvedtakets materielle innhold, prøvet opp mot de materielle frihetene i henholdsvis Grunnloven og EMK. Det er domstolene fortrolige med – og ikke minst det faktum at EMD i Strasbourg i realiteten er siste instans i et slikt søksmål, dersom det ikke fører frem i våre nasjonale domstoler, gjør at dette tas på alvor. EMD er utelukkende opptatt av det materielle innholdet i inngrepet, vurdert opp mot konvensjonens krav.

  8. Morten Hedegaard-Larsen says:

    Har stillet spørsmål til Arve Kambe uten å få svar…..
    Om jeg aktivt skjuler min internettaktivitet ved bruk av Tor etc, er jeg da å betrakte som lovbryter? Alle trafikkdata skal lagres, men min aktive handlig gjør at myndighetene ikke kan få tak i disse. Hindrer jeg da politiet i sitt arbeid? Kunne vært artig å høre ditt svar på dette.

  9. Tor says:

    Mycket ledsamt att förslaget till slut fick majoritet. Debatten verkar påminna en hel del om den om FRA-lagen i Sverige där det också spreds många felaktigheter av ansvariga politiker. Man skulle åtminstone kunna efterspråka litet större intellektuell hederlighet av ansvariga politiker.

    Har du förresten sett denna artikel i Die Zeit där en förtroendevald begärde ut alla data om sig själv och sedan samkörde dem med offentligga uppgifter och visualiserade dem:
    http://www.zeit.de/digital/datenschutz/2011-03/data-protection-malte-spitz

  10. Jon W-A says:

    Ja, Tor, den form for uredelig og nytalebefengt retorikk er dessverre (tyvärr) modus operandifor myndigheter som vil innføre lover som overfører makt fra borgerne til myndighetene… Vi må sette vår lit til domstolene: http://www.uhuru.biz/?p=662

    Jeg kjenner godt til Spitz’ fremstilling av informasjonen som kunne hentes ut av hans trafikkdata – meget illustrerende. Jeg skrev også en post om dette: http://www.uhuru.biz/?p=606

  11. Frode P. Bergsager says:

    Har avtalen mellom Høyre og Ap fjernet unntakene til krav om strafferamme på minimum 4 års fengsel som er listet opp på side 105 i lovforslaget?
    I i følge lovforslaget skal jo DLD også brukes mot vanlig datakriminalitet, doping, telefonterror, WikiLeaks osv, dette har ikke 4 års strafferamme.

  12. Jon W-A says:

    Det er vel 32 unntak fra kravet om fire års strafferamme, ja. Og det har ikke vært særlig fremhevet av Ap eller H i debatten, nei. Heller ikke at PST i henhold til politiloven § 17d kan få tilgang, samt drive sanntidsovervåkning uten krav til mistanke jf http://www.uhuru.biz/?p=521

  13. Guest says:

    Hvis det er klare regler om sletteplikt allerede i dag, hvorfor har da mobilselskapet mitt ikke slettet mine lokasjonsdata 3,5 måned etter fakturaen er betalt?

  14. Sjekk konsesjonen deres. Følg opp, involver Datatilsynet om du ikke får godt svar. Det syndes mye. Ap & H skjønner ikke at Datatilsynet ikke har mulighet til å kontrollere hvert register i landet hele tiden. Heller ikke (særlig ikke) etter DLD.

  15. Odd Andreas says:

    Nei, da kunne man jo ikke argumentert med 4 års strafferamme. Istedet er alt relevant under 4 års strafferamme ført som unntak.

Leave a Reply

Using Gravatars in the comments - get your own and be recognized!

XHTML: These are some of the tags you can use: <a href=""> <b> <blockquote> <code> <em> <i> <strike> <strong>