Vil PST egentlig ha innført straff for “soloplanlegging” av terror – og det forventingspress det skaper?

Jeg har tidligere omtalt og kommentert PST-sjef Janne Kristiansens og justisminister Knut Storbergets forslag om å kriminalisere planlegging av terror alene blant annet her.

Det var derfor særdeles interessant å delta som en av flere foredragsholdere/debattanter på den nylig avsluttede SamPol-konferansen på Universitetet i Bergen, sammen med blant andre professor i strafferett ved UiB, Erling Johannes Husabø og avdelingsdirektør i PST, Jon Fitje, som leder PSTs avdelingen for analyse og beredskap.

I våre innlegg, pekte både Husabø og jeg på at det vil være ganske meningsløst, i tillegg til skremmende, om man skulle kriminalisere selve tanken om å begå en fremtidig terrorhandling. Det er i praksis nær umulig for omverdenen å vite hva en enkeltperson spekulerer over inne i sitt eget hode, før en eventuell tanke eller hensikt faktisk materialiserer seg i handling. Og skal man overhodet ha noe håp om å kunne avdekke slike tanker, vil man måtte benytte forholdsvis intens overvåkning av store deler av befolkningen hele tiden. (Presentasjonen fra mitt hovedinnlegg er lagt inn nederst i denne posten),

Det var derfor meget interessant at Fitje i sitt hovedinnlegg, rent faktisk underbygget dette. Han ga en god, grundig og pedagogisk oversikt over hvordan PST arbeider – så langt det var mulig, uten å røpe ting som av hensyn til tjenestens arbeid, ikke kan omtales offentlig.

Med hensyn til såkalte “soloterrorister” – altså dem som opererer helt alene, uten medhjelpere eller et større, organisert nettverk bak seg –  illustrerte han problemet med å stanse slike før de faktisk påbegynner selve handlingen. Han tok for seg ca ti av de mest kjente tilfellene av soloterrorister i moderne tid – fra Uma-bomberen i USA, via Stockholms-selvmordsbomberen til Breivik. Fitjes konklusjon var at etter å ha analysert alle disse personene, deres forhistorie, deres operative modus, deres motiver og deres handlinger, satt man bare igjen med ett fellestrekk: Alle hadde operert helt alene.

Det er med andre ord ikke mulig å lage seg en profil av en typisk, potensiell soloterrorist – og derfor er det heller ikke mulig i praksis å vite hvem man skal følge med på, så lenge planleggingen – det vil si tankene – kun skjer hos én person alene. Det ville raskt føre oss over i det som – hittil behandlet mer som et science fiction-scenario – kalles et precrime-politisamfunn (blant annet glimrende omtalt av Eirik Newth).

I den etterfølgende debatten/diskusjonen ble også dette et tema Da jeg konkluderte med at jeg oppfattet Fitje dithen at han egentlig sier at det lovforslaget som hans sjef og justisministeren har lansert som “løsning” på soloterrorproblemet, er en ikke-løsning, protesterte han ikke.

Fitje var derimot opptatt av å få frem at det faktisk ikke er alt vi kan beskytte oss mot i et åpent samfunn, og at det ville være uheldig om samfunnet hadde forventninger om at for eksempel PST kan beskytte oss mot alt.

Jeg kunne ikke være mer enig. Én sak er at det lanserte lovforslaget er skremmende og uheldig i et rettsstatlig perspektiv. Like viktig er det at det antagelig er fullstendig tannløst med hensyn til å gjøre samfunnet tryggere.

Og hvis den sittende PST-sjefen og justisministeren likevel får gjennomslag for dette i Stortinget, skapes i tillegg nettopp en forventning til PST, som PST ikke vil kunne innfri. Dét er uheldig både for PST og for det samfunnet som PST skal tjene.

Det er rett og slett uansvarlig populisme som ikke bør få prege ledelsen av verken justispolitikken eller PST.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

10 Comments

  1. ThAOSteen

     /  September 23, 2011

    Nå skal jeg være kjedelig her:

    “I den etterfølgende debatten/diskusjonen ble også dette et tema, og da jeg konkluderte med at jeg oppfattet Fitje dithen at han egentlig sier at det lovforslaget som hans sjef og justisministeren har lansert som “løsning” på soloterrorproblemet, protesterte han ikke.”

    Jeg klarer ikke helt å få noe mening ut av denne paragrafen.

    “Fitje var derimot opptatt av å få frem at det faktisk ikke er alt vi kan beskyte oss mot i et åpent samfunn,”

    Jeg håper at ett åpent samfunn ikke beskyter innbyggerne. Eller er det en skrivefeil? 😀

    Uansett, det var fint å lese dette sammendraget. Forhåpentligvis får PST en ny sjef som vet hva de driver med og forstår hva de kan levere og ikke levere.

  2. Synes Fitje høres ut som den neste PST-sjefen. Reflektert om PSTs rolle, og at den ikke kan være for dominerende i et liberalt samfunn.

  3. Jon Fitje har hele veien fremstått som en mann vi skal være glad for at PST har i sine rekker. Jeg kan være uenig i enkelte av hans argumenter, men han er en person som skaper tillitt til PST. Det er det ikke alle som gjør for å si det sånn…

  4. Anonymous

     /  September 23, 2011

    Det kan jo gå bra da, dersom det ikke skjer flere solo-terroranslag i overskuelig fremtid. Dessuten har vel den terrorsaken fra i fjor (der tre ble pågrepet) rent ubemerket ut i sanden.
    Fra tid til annen lurer jeg på om Storberget & co er litt populistiske (Stoltenberg og Storbergets terror-pressekonferanse fra i fjor antyder det).

  5. Kjell

     /  September 25, 2011

    Jeg kjøper ikke helt motargumentasjonen. Greit nok at det vil være vanskelig å avsløre folk som planlegger terrorhandlinger alene, men at det er vanskelig er forsåvidt ikke noe argument av tyngde. Og det åpner heller ikke i seg selv for en systematisk og intens overvåkning, dette blir et annet spørsmål. Hvis politiet følger opp konkrete tips om personer som kan være igang med slik planlegging, og de finner både utstyr og konkrete notater, er det mange gode grunner for at det bør være straffbart

  6. Jon W-A

     /  September 26, 2011

    Hva tenker du på her, egentlig; “følge opp konkrete tips”? Problemet er at vi per definisjon snakker om en så tidlig fase i et – tenkt – hendelsesforløp, at vedkommende ikke har gjort annet enn eventuelt å ha satt seg fore i sitt eget hode å begå en fremtidig handling med terrorforsett. Vi må skille mellom å eventuelt være i besittelse av ting som i seg selv er ulovlige/straffbare å være i besittelse av – for eksempel en bombe – og forsett om å bruke denne tingen i fremtiden til å utøve terror.

    Om politiet gjennom tips avdekker at noen er i besittelse av noe ulovlig, kan vedkommende selvsagt tas for dette. Men derfra og til å si at tingen også ville ha blitt brukt til en fremtidig terrorhandling, som ikke en gang er påbegynt, innebærer for eksempelet med “soloterror”, at man faktisk setter seg inn i hodet på vedkommende, finner ut hva vedkommende faktisk har satt seg fore og legger til grunn som hevet over enhver tvil at vedkommende ikke senere ville komme på ande tanker. Selv en skriftlig “plan”, som noen kun har laget for seg selv, er i verste fall ikke annet enn en konstatering av eventuelle tanker som vedkommende hadde akkurat da disse ble nedfelt. De kan være endret siden. Og de kan være “bare idéer” som aldri har vært ment realisert. Dette hører hjemme langt inne i tankefriheten. Når man i dag har strafflagt forberedelse ved å inngå “forbund” – som i seg selv er problematisk, rettssikkerhetsmessig, har man i alle fall med seg det tilleggselementet at minst to personer har delt en plan mellom seg, og således gjort tanker om til et kommunisert forsett, samt kanskje gjort det vanskeligere for hver av dem å snu. Med en tenkt soloterrorist mangler alle disse elementene. Det blir med eventuelle indikasjoner på at vedkommende hadde en plan – en “avtale med seg selv” – som kanskje aldri ville bli realisert.

    Videre vil – som nevnt i hva jeg har skrevet om dette, og som professor Husabø også har pekt på – en slik utvidelse av straffeloven, automatisk føre til en kraftig utvidelse av PSTs overvåkningsfullmakter etter politiloven, ved at skjulte tvangsmidler vil kunne tas i bruk allerede når det er “grunn til å undersøke om noen forbereder” (jf politiloven § 17d) å forberede en terrorhandling – alene. Med tanke på hva som er skrevet ovenfor må man spørre seg hvordan i all verden PST – før noen overhodet har kommet så langt som til eventuell straffbar forberedelse alene , skal kunne plukke ut hvem denne personen er, uten at utvalget blir helt vilkårlig.

    Dersom man som i ditt eksempel har et troverdig tips om besittelse av en bombe eller annet ulovlig middel, finnes det ande hjemler for å etterforske, avdekke og straffe dette. Og dersom man i et slikt tilfelle har “grunn til å undersøke” om vedkommende har samarbeidet med flere, eventuelt om å bruke bomben eller annet til en fremtidig terrorhandling, har man også i dag hjemmel til å iverksette bruk av overvåkning og andre skjulte tvangsmidler.

    Jeg tror rett og slett at mange både må sette seg inn i hvilke handlinger som allerede i dag er straffbare, hvilke hjemler man har for både å forebygge, avverge og etterforske disse, samt tenke seg nøyere om med hensyn til hva det innebærer å bestemme hva noen som ikke en gang har påbegynt en handling, har satt seg fore i sitt eget hode, på en måte som tilfredsstiller strafferettens krav til forsett og på en måte som inneholder bare et snev av rettssikkerhet.

  7. Hva tenker du på her, egentlig; “følge opp konkrete tips”? Problemet er at vi per definisjon snakker om en så tidlig fase i et – tenkt – hendelsesforløp, at vedkommende ikke har gjort annet enn eventuelt å ha satt seg fore i sitt eget hode å begå en fremtidig handling med terrorforsett. Vi må skille mellom å eventuelt være i besittelse av ting som i seg selv er ulovlige/straffbare å være i besittelse av – for eksempel en bombe – og forsett om å bruke denne tingen i fremtiden til å utøve terror.Om politiet gjennom tips avdekker at noen er i besittelse av noe ulovlig, kan vedkommende selvsagt tas for dette. Men derfra og til å si at tingen også ville ha blitt brukt til en fremtidig terrorhandling, som ikke en gang er påbegynt, innebærer for eksempelet med “soloterror”, at man faktisk setter seg inn i hodet på vedkommende, finner ut hva vedkommende faktisk har satt seg fore og legger til grunn som hevet over enhver tvil at vedkommende ikke senere ville komme på ande tanker. Selv en skriftlig “plan”, som noen kun har laget for seg selv, er i verste fall ikke annet enn en konstatering av eventuelle tanker som vedkommende hadde akkurat da disse ble nedfelt. De kan være endret siden. Og de kan være “bare idéer” som aldri har vært ment realisert. Dette hører hjemme langt inne i tankefriheten. Når man i dag har strafflagt forberedelse ved å inngå “forbund” – som i seg selv er problematisk, rettssikkerhetsmessig, har man i alle fall med seg det tilleggselementet at minst to personer har delt en plan mellom seg, og således gjort tanker om til et kommunisert forsett, samt kanskje gjort det vanskeligere for hver av dem å snu. Med en tenkt soloterrorist mangler alle disse elementene. Det blir med eventuelle indikasjoner på at vedkommende hadde en plan – en “avtale med seg selv” – som kanskje aldri ville bli realisert.Videre vil – som nevnt i hva jeg har skrevet om dette, og som professor Husabø også har pekt på – en slik utvidelse av straffeloven, automatisk føre til en kraftig utvidelse av PSTs overvåkningsfullmakter etter politiloven, ved at skjulte tvangsmidler vil kunne tas i bruk allerede når det er “grunn til å undersøke om noen forbereder” (jf politiloven § 17d) å forberede en terrorhandling – alene. Med tanke på hva som er skrevet ovenfor må man spørre seg hvordan i all verden PST – før noen overhodet har kommet så langt som til eventuell straffbar forberedelse alene , skal kunne plukke ut hvem denne personen er, uten at utvalget blir helt vilkårlig.Dersom man som i ditt eksempel har et troverdig tips om besittelse av en bombe eller annet ulovlig middel, finnes det ande hjemler for å etterforske, avdekke og straffe dette. Og dersom man i et slikt tilfelle har “grunn til å undersøke” om vedkommende har samarbeidet med flere, eventuelt om å bruke bomben eller annet til en fremtidig terrorhandling, har man også i dag hjemmel til å iverksette bruk av overvåkning og andre skjulte tvangsmidler.Jeg tror rett og slett at mange både må sette seg inn i hvilke handlinger som allerede i dag er straffbare, hvilke hjemler man har for både å forebygge, avverge og etterforske disse, samt tenke seg nøyere om med hensyn til hva det innebærer å bestemme hva noen som ikke en gang har påbegynt en handling, har satt seg fore i sitt eget hode, på en måte som tilfredsstiller strafferettens krav til forsett og på en måte som inneholder bare et snev av rettssikkerhet.

  8. Kjell

     /  October 2, 2011

    Jeg er enig i at det prinsipielt sett er mange betenkeligheter ved å gjøre “forberedelseshandlinger” straffbart. Men når det først er gjort, er det selve skillet mellom solo- og tomannsplanlegging jeg finner vanskelig. Hva om politiet hadde undersøkt ABB på bakgrunn av kjemikaliekjøpene og fant alt det isolert sett lovlige utstyret, notatene, planleggingen osv? At det måtte vært en medplanlegger for at dette skal krysse grensa, blir for meg litt kunstig, når man først har gjort slik planlegging straffbart. Adgangen til å bruke hemmelige tvangsmidler blir for meg et litt annet spørsmål, da jeg syns noe kan være straffbart selv om vi mangler effektive midler til å avdekke det.

  9. Jeg kjente ikke til ham fra før, men her framtstår han i hvert fall som en fornuftig fyr som veit hva han snakker om. Godt å se at PST har sånne folk (også)!

  1. PSTs nye ledelse – en demokratisk vending? | § UHURU

Leave a Reply