Lekket, foreløpig EU-evaluering av Datalagringsdirektivet

I et såkalt “Room Document” – som er et slags arbeidsdokument som ikke er ment for “offisiell” publisering, men som likevel vil være spredt/tilgjengelig til/for EUs og medlemsstatenes (herunder EFTA-statenes) embetsverk, har EU-kommisjonen laget et første utkast til evaluering av erfaringene i medlemsstatene med hensyn til bruk, nytte av og andre spørsmål knyttet til historiske trafikkdata. Evalueringen er basert på innleverte data/evalueringer fra alle enkeltstatenes myndigheter – herunder Norges – samt enkelte andre relevante aktører.

Dokumentet er omtalt i Aftenposten i dag.

Jeg har mottatt en kopi av dokumentet fra pålitelige kilder, men har ikke søkt bekreftelse på dokumentets ektehet på annen måte. Ut fra dets innhold ser jeg ingen grunn til å betvile dets autentisitet. Og basert på Helga Pedersens kommentar, gjengitt i Aftenposten-saken (ovenfor), går jeg ut fra hun går god for ekteheten. Og den beste måten å finne endelig ut av det på, er å offentligjøre dokumentet – så vil nok eventuelle dementier komme raskt [oppdatering 22/4: dokumentets ektehet er nå bekreftet]. For den offentlige debatts skyld, synes jeg at det er best at dokumentet gjøres tilgjengelig for publikum, og har derfor lastet det opp her.

Da kan alle selv lese og analysere innholdet, og trekke sine egne slutninger om de spørsmål og elementer man synes er relevante.

Min eneste bemerkning foreløpig, er at det synes å være et påfallende sprik mellom hva for eksempel Kripos i Norge påstår om nytteverdi av historiske trafikkdata, og hva som dokumenteres i EUs foreløpige evaluering. Når vi dessuten vet at det av Norges innspill til evalueringen før jul i fjor, fremgikk at man i Norge ikke besitter objektive statistikker overhodet, og vi samtidig vet at norske myndigheter antagelig kjenner til innholdet i evalueringen, er det tankevekkende at Kripos overfor offentligheten og overfor Stortinget fremstiller helt andre beregninger i sin høringsuttalelse. Det er også bemerkelsesverdig at ikke Regjeringen har latt offentligheten og Stortinget ta del i noe av dette i høringsnotatet eller på annen måte. Se forøvrig ICJ-Norges kommentarer til disse spørsmålene i høringsuttalelsen fra s 16 nederst, jf særlig midt på s 17.

For øvriig overlater jeg det nå til folk generelt og til fagkyndige på relevante felt, å selv lese og se hvilken relevans innholdet i evalueringen har for debatten.

SKRIV UT (PRINT)

Leave a comment

14 Comments

  1. Rapport fra “Council of Europe Media and Information Society Division” har belyst hvordan de siste års lovregulering og overvåkning har hatt effekt for media og ytringsfriheten i Europa.
    Konklusjonen i denne rapporten er at dette tjener ikke borgernes eller nasjoners sikkerhet, men er talisman for å undertrykke ytringer (side 35).
    En oppsummering av innholdet samt link til originalen (hele rapporten) finner du her:
    http://www.edri.org/edri-gram/number6.23/speaking-of-terror

  2. Jon W-A

     /  April 16, 2010

    Ja, dette er én av mange rapporter som inneholder samme budskap – og dette bør spres. Her er en annen, gjennomarbeidet og veldokumentert rapport fra i fjor, initiert av ICJ – som tar for seg region for region, på verdensbasis, hvilken ødeleggende effekt “krigen mot terror” (og ikke minst selve kraften i den retorikken, som legitimerende for unntakstilstandslignende lovgiivningsvedtak) har hatt – også i Europa: http://ejp.icj.org/IMG/EJP-Report.pdf

  3. Tabellen over trafikkdatabruk har et par interessante opplysninger utenom at mesteparten av forespørslene skjer innen 3mnd (jeg tipper at hvis tallene var månedsvise ville mesteparten være før 1-2 mnd).

    Internettrelaterte forespørsler har en total andel på bare 3%. IP-søk som politiverktøy har m.a.o. ikke spesielt utstrakt bruk. Til gjengjeld er bruken mer jevnt fordelt og ikke tungt lastet i front slik som telefonidata. Kan tyde på at denne typen etterforskning er veldig tidkrevende og lite effektiv, og/eller at politiet rundt omkring ikke bruker særlig mye ressurer på slikt.

  4. Jon W-A

     /  April 17, 2010

    Jeg har gjort samme observasjon, Ole M.

    Det som hadde vært interessant, var å sammenholde tallene i EUs evalueringsrapport, med de (helt udokumenterte) “beregningene” som Kripos har presentert i sin høringsuttalelse:

    http://www.regjeringen.no/pages/2281080/kripos.pdf

    Kripos har for eksempel også lave tall for bruk av IP-søk, men forklarer det den norske 3-ukersfristen for sletting, som angivelig gjør at det er “for sent”, når politiet kommer inn i bildet. Ettersom EU-evalueringen baserer seg på tall fra stater hvor IP-loggene er lagret vesentlig lenger – i henhold til direktivet – synes ikke Kripos forklaringsmodell å holde. Det ser, som du sier, heller ut som om man av en eller annen grunn ikke bruker muligheten.

  5. Bra post, etter å ha fordypet meg litt i dette, fvrker det som om kritikken mot direktivet er en storm i vannglass, egentlig.

  6. Jon W-A

     /  April 25, 2010

    Det hadde vært interessant å få del i hvilke fordypninger og vurderinger som ligger til grunn for den konklusjonen – hvis du kunne dele dem med oss.

  1. Internt UD-notat om status i EU mht datalagringsdirektivet | § UHURU
  2. Propagandaminister uten ryggrad « Norske forhold
  3. Bør gå mot Nei for Ja-partiet « Vett og Uvett
  4. Splitt og hersk om DLD « Martin Bekkelund
  5. EU-ambassadør med trusler på falske premisser | § UHURU
  6. Ironiens dag 10. desember 2010: Fredsprisutdeling og DLD-forslag « Vett og Uvett
  7. Arbeiderpartiets dampveivals « minerva
  8. Datalagringsdirektivet « Ukorrigerte meninger

Leave a Reply