På Juristenes Fagdager 2011, var jeg bedt om å holde et kort innlegg om datalagringsdirektivet.
Heller enn å fokusere på direktivets åpenbart problematiske forhold til både personvernet og kommunikasjonsfriheten, som jeg tidligere har behandlet i flere sammenhenger – blant annet i dette bokbidraget – brukte jeg anledningen til å trekke frem problemet med denne formen for systematisk, pre-aktiv bevissikring i borgernes kommunikasjon, med hensyn til et annet, sentralt rettsstatsprinsipp: Selvinkrimineringsforbudet.
I tillegg til å utgjøre kraftige inngrep i såvel personvernet som i kommunikasjonsfriheten, undergraver/omgår denne tvangslagringen selvinkrimineringsforbudet. Den kan likestilles med en tiltvunget forklaring om all den informasjonen som ligger i de lagrede dataene – dertil fra alle, på et tidspunkt hvor ingen av oss er mistenkt for noe som helst, og følgelig ikke har den ringeste anelse om hva forklaringen kan komme til å brukes til. Likefullt risikerer vi å bli konfrontert med denne “forklaringen”, dersom vi mot formodning i fremtiden skulle komme i politiets søkelys – berettiget eller uberettiget. Sa noen rettsstat?
Se videoopptak av innlegget mitt
Nedenfor finnes kopi av presentasjonen min:


Konrad
/ October 17, 2011Hm, interessant, men jeg er ikke jurist og har derfor problemer med å henge med her. Kan du utydpe?
Jon W-A
/ October 17, 2011Jeg skal nok gjøre det etterhvert, men har ikke tid til noen ytterligere utdypning nå…
Richard
/ November 14, 2011Veldig bra og interessant foredrag!
Hilde
/ December 2, 2011Nå har jeg sett videoopptaket av innlegget ditt.
Et godt og opplysende innlegg som forklarer (på en direkte og forståelig måte) litt mer om hvorfor og hvordan datalagringsdirektivet vil være i konflikt med viktige prinsipper.